Fakta/ytringer

FAKTA  OG  MENINGSYTRINGER

Til det store folkemøtet i juni 2007 hadde formannen i interimsstyret sammenstilt en del punkter med fakta og meningsytringer. Materialet, som var ment som bakgrunn for og momenter til diskusjonen, ble utdelt på møtet. Her gjengis teksten:

”Da Stortinget behandlet konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen (Innst. S. nr 179 (2000–2001)), ble det fra flere hold framhevet at holdningen til natur- og miljøvern er annerledes enn før: Hensynet til natur- og miljøinteresser er kommet mer i forgrunnen og tillegges større vekt. Saksordførereren, Bent Høie (H), formulerte det den gang slik: Man vil ”ta hensyn til nye krav til naturmiljø og endret samfunnssyn i forhold til det som ble vektlagt for 80 år siden”. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen sa til Aftp 18.6.2007 (i en annen sammenheng): ”Vi vil legge mer vekt på konsekvenser for natur og landskap enn tidligere”.

I saken om regulering av Numedals-vassdraget er det tre hovedinteresser som gjør seg gjeldende:

(a)   Magasinkommunene vil sikre verdien av naturopplevelser og friluftsliv og trygge fiskebestanden

(b)  Kommunene nederst i Numedalsvassdraget er opptatt av laksestammen og stiller krav om minstevannføring

(c)   Numedals-Laugens Brugseierforening vil sikre kraftproduksjonen og selge på kraftmarkedet

Disse interessene må uvegerlig komme i konflikt, og slik det er nå, har pkt. (b) overtaket; man kan være fristet til å si at det er en tendens til å identifisere naturvern med interessene under pkt. (b). Nåværende statsråd Dag Terje Andersen, selv fra Lardal og en sterk talsmann for økt vannføring ved Lågens nedre deler, sikter således til lakseinteressene når han sier: ”vi skal la hensynet til naturen stå sentralt når vi diskuterer manøvreringsreglement for våre sentrale vassdrag.”

Vestfold fylkeskommune viser til at Numedalslågen er utpekt til ”nasjonalt laksevassdrag” (NOU 9:1999) og uttaler i den forbindelse at fylkeskommunen vil ”sikre den natur- og kulturkvaliteten som vassdraget og laksefisket representerer”. Det kan bety mer vann i de nedre deler av Lågen og mindre i Tunhovdfjorden.

Den absolutte grense for minimumsvannføringen ved Skollenborg ble ved den seneste konsesjonsrunden økt og satt til 65 kubikkmeter per sekund i perioden 25. mai til 30. juni. Lakseinteressene i de nedre regioner varsler en dragkamp om vannføringen i årene framover og vil ha 80 kubikkmeter ved Skolleborg (Laagendalsposten 19.2.2006).

I manøvreringsreglementet, slik det praktiseres i dag, har laksefisket og vannføringen ved Kongsberg første prioritet. Men på den annen side legger departementet til grunn ”at de øvre deler av vassdraget, magasinområdene, skal få redusert sine ulemper i den grad det er mulig uten å sette laksebestanden i vassdraget i fare”.

Etter konsesjonsbestemmelsene fra 2001 har tappemønsteret i magasinene endret seg. Kraftverket Nore kjører med sine 8 turbiner hardest når det er mest penger å tjene på kraftmarkedet. Det betyr mindre vann i Tunhovdfjorden om sommeren og høsten. Man tapper ned magasinene i den biologisk viktigste perioden for fisken.

Før tappet man magasinene utover vinteren, med laveste vannstand like før snøsmeltingen. Deretter ble magasinene fylt vår og forsommer, eventuelt med fulle magasiner ettersommer og høst.

Stortingsrepresentant Terje Aasland (A), medlem av energi- og miljøkomiteen, konstaterer at ”kraftproduksjonen har tappet magasinene helt”, og han vil ha tiltak for å begrense eksporten og redusere tillatt utslipp om sommeren, slik at selskapene skal være pliktige til å beholde mer vann i magasinene; ”mye tyder på at det er lagt opp for lave verdier om sommeren,” sier han.

(Nationen 24.9.2006)

Utvalgte  sitater

(1)”Det er horribelt at det tappes så mye vann […] Det ser fryktelig ut, og det hemmer trivselen for alle som bruker fjorden. […] Neste gang konsesjonen skal rulleres må vi kjempe enda hardere for våre interesser, sier Eli Hovd Prestegården, ordfører i Nore og Uvdal […] Kraftproduksjon gir store inntekter, men det gir også store ulemper. Det ser vi nå. Penger hjelper ikke når det ser ut som her [dvs. ved Tunhovdfjorden]. Det kan hende vi må la laks være laks ved neste rullering, så vi slipper å ha en fjord som ser mer ut som en ørken enn den flotte fjorden vi egentlig har.”

(Laagendalsposten 11.08.2006)

(2) ”Vannressursene skal vurderes ut fra naturverdi og som en sosial og økonomisk ressurs. […] De mest involverte kommunene [bl.a. Nore og Uvdal] er godt motiverte for videre arbeid, og har et godt eksisterende samarbeid i ’Den Grønne Dalen’.”

(Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann for perioden 2009–2015; Vannregion 2; rammedirektiv for vann (23.10.2000))

(3) ”– Landets 163 vertskommuner for vannkraftverk vil ikke lenger sitte og se på at vannmagasinene våre blir tappet på den måten som er skjedd i vår og i sommer, sier leder Børre Rønningen i Landssammenslutninga for vasskraftkommunar.

(Dagens Næringsliv 4.9.2006)

(4) ”Konsesjonæren plikter å påse at han […] tar de nødvendige hensyn for å forebygge skader på naturen […]. Tilsvarende skal friluftslivet tas hensyn til, slik at bruks- og opplevelsesverdien i området reduseres minst mulig.”

(Tillatelse for Numedals-Laugens Brugseierforening til fortsatt regulering av Numedalslågen (kgl. res. 18.5.2001))

(5) ”Vannføringen i Lågen må prioriteres, selv om vannstanden i Tunhovdfjorden ikke har vært så lav på 15 år, sier Jan Gaute Bjerke, direktør i Numedals-Laugens Brugseierforening.”

(Laagendalsposten 11.8.2006)

(6) ”Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen […] fastette de endringer som er nødvendige.”

(Manøvreringsreglement fastatt ved kgl. res. 18.5.2001))

(7) Stortinget påpeker at ”det er en klar forutsetning at det er mulig å ta hele manøvreringsreglementet opp til ny vurdering innen 10 år”.

(Innst. S. nr. 179 (2000–2001)

Fisket

(8) ”Fisket i Tunhovdfjorden er en utmarksressurs for grunneierne. Fjorden er et betydelig rekreasjonsområde i Nore og Uvdal kommune.”

(Nore og Uvdal kommune 5.5.1997)

(9) ”Den lave vannstanden har en betydelig negativ miljøeffekt, utenom den landskapsmessige forringelsen. […] Den lave vannstanden har skadet både fiskebestanden og fisket.”

(Reidar Borgstrøm, professor i fiskeribiologi og forvaltning (Nationen 26.8.2006))

(10) ”En lav sommervannstand vil i motsetning til lav vintervannstand, skje i den biologisk produktive delen av året. En uvanlig lav sommervannstand vil føre til biologiske virkninger som virker både direkte på fisk og indirekte gjennom endret produksjon av næringsdyr.”

(Åge Brabrand, rapport nr. 249 – 2007, fra Laboratorium for ferkvannsøkologi og innlandsfiske)

FERSKE FORENINGSSAKER  VÅREN 2008

Det er reist flere saker som nå er under behandling:

1 Måling av vannstanden i fjorden og vannføringen ved Kongsberg

Styremedlem John Stordalen har vært i kontakt med direktør Bjerke i Numdalslaugens Brugseierforening med forespørsmål om hvorvidt det lot seg gjøre å få en kontinuerlig måling av vannstand og -føring, formidlet via nettet.

Bjerke var ikke umiddelbart positiv, men lovte å reise spørsmålet internt. Han  påpeker for øvrig at det er en peilestav ved Tunhovddammen som til enhver tid viser vannstanden.

Vannmålingen ved jernbanebrua i Kongsberg er installert, og målingene blir offentlig på nettet i løpet av sommeren.

2 Fartsgrense på Vestideveien

Vårt medlem Jan Egil Alme har rettet en henstilling til styret om å undersøke mulighetene for å få fastsatt en fartsgrense på veien. Etter at veien ble utbygd, er biltrafikken økt, og bilistene kjører fortere enn før. Enkelte hytteeiere med små barn har sett seg nødt til å plassere privat skilt langs veien. Om det har hjulpet, skal være usagt.

John Stordalen sitter i styret for Vestsideveien og har tatt opp spørsmålet med formann Torkild Gudmundsen.

Det viser seg at saken har vært reist før, og da var det tale om en fartsgrense på 50 km/h. Både Stordalen — vår mann — og Gudmundsen er stemt for en fartsbegrensning, først og fremst av sikkerhetsgrunner, men også fordi slitasjen på veien da ville bli mindre.

Både Jan Egil Alme, Stordalen og formannen i Tunhovdfjordens venner (som skriver dette stykket) ønsker imidlertid en lavere fartsgrense enn 50 km/h. Det er for fort. Vi ønsker 40 km/t.

Styret i Vestsideveien har styremøte i mai, og da skal saken drøftes nærmere.

3 Bom på  Vestsideveien ved dammen

Styret i Vestsideforeningen har forkastet tanken om en automatisert eller elektrisk drevet bom. Det blir ikke regningssvarende.

Men det kommer i sommer en ny bomkasse på stedet, solidiere og mer iøyenfallende enn den gamle.

4 Løypenett

John Stordalen har ført forhandlinger med Finn Lund i kommunen om denne saken.

Det ville utvilsomt øke  skigleden for mange i området om det ble oppkjørt gode turløyper, og kommunen ser med velvilje på planene.  Det hevdes imidlertid at kommunen har lite penger å avse til formålet, og Lund foreslår at grunneiere og hytteeiere engasjerer seg i spørsmålet.

Det har vi da også gjort, og Tunhovdfjordens venner regner med å bidra til å tegne kart med forslag om hvor løypene skal gå. Den handlekraftige Stordalen tar nå første initiativ, setter opp en søknad til kommunen  og regner for øvrig med at flere blant medlemmene i Tunhovdfjorens venner gjerne vil ha et ord med i laget.  Blant styremedlemmene er det allerede flere som har bidratt med ønskemål.

Spørsmålet om løyve for kjøring av løypemaskiner skal ikke by på problemer. I parentes bemerket er  problemet med utidig  snøscooterkjøring ikke lenger påtrengende på våre kanter (vestsiden). Nå kan man gå i fred i terrenget og på fjellet uten å få stillheten spjæret av disse  maskinene — og takk for det!

FEV

BILLEDGALLERI?

Marius Simonsen har foreslått for styret at man på nettsidene får en ordning med kontinuerlig billed-overvåkning av vannstanden i Tunhovdfjorden.

Han tenker seg at man fra et fast utgangspunkt, f.eks. Joker-butikken på Tunhovd, knipser et oversiktsbilde av fjorden hver tiende dag utover sommeren fra 1. mai og legger bildene inn her på nettsidene.

Ideen er interessant, og bilder av vannstanden kan avsløre mer og fortelle mer om tilstanden enn lange beskrivelser.  Men Simonsens ide fordrer en del praktisk arrangement; vi trenger bl.a. en fotograf som kan påta seg oppgaven.

Styret har forslaget til overveielse. For øvrig oppfordrer vi også andre til å følge Simonsens eksempel og  framkomme med forslag og ideer.

FEV

DIGER  VANNFØRING  VED KONGSBERG

Det meldes fra Tunhovdfjordens bredder i august–september 2008 at vannstanden er sunket kraftig, og kraftigere enn normalt. Den sier at den  i  løpet av relativt kort tid er sundet en og en halv meter.

Samtidig har vi brakt på det rene at vannføringen i Lågen ved Kongsberg er meget stor.

Hvorfor? spør en av Tunhovdfjordens venner.

Ingenting er da mer naturlig enn å spørre Jan Gaute Bjerke, leder for Driftsamarbeid Numedal.

Forklaringener, sier Bjerke, at man i inneværende periode skal ha en flomdempning på 0,5 meter. Han forsikrer at man manøvrerer innenfor reglementet.

Han har imidlertid videresendt vår henvendelse til Hege Jonassen i Statkrafts  produksjonsavdeling i region Øst, fordi det er her man har den daglige oppfølgingen.

Så snart  jeg hører noe fra Hege Jonassen eller andre i sakens anledning, skal jeg informere medlemmene.

FEV

MER OM DIGER VANNFØRING VED KONGSBERG

Som nevnt har vi henvendt oss til Jan Gaute Bjerke for å få vite mer om hvorfor vannstanden i fjorden synker så sterkt nå på ettersommeren. Forklaringen er flomdempning, og Bjerke forsikrer at man holder seg innenfor reglementet.

Men det viser seg at det ikke er rent små vannmengder man slipper ut av Tunhovdfjorden nå om dagen.  I tidsrommet 3.9.–9.9. varierte vannføringen mellom 89,9 og 124,30 kubikkmeter per sekund. (En kubikkmeter er det samme som  1000 liter.)

Tallene er høye, tatt i betraktning at manøvreringsreglementet regner med ca. 30 kubikkmeter per sekund på denne tiden av året.

Den som vil følge målingene fra dag til dag, kan slå opp på følgende nettadresse: http://www.nlbvassdrag.no

FEV