Tunhovdfjordens venner Rotating Header Image

Brev til Numedalslaugens Brugseierforening

2010-05-27.

 

 

Numedals-Laugens Brugseierforening

v/ Nils Runar Sporan

RØDBERG

 

 Vannstanden i Tunhovdfjorden

 

Vi takker for ditt svar av 28.04.2010 på vår henvenselse av 12.04.2010.

Før vi går inn på de enkelte momentene, vil vi gjerne uttrykke vår tilfredshet med at det nå er lagt ut på Brugseierforeningens hjemmeside informasjon om magasinfylling i Tunhovdfjorden, prognose for fyllingsgraden, og om vannføringen ved Skollenborg. Vi noterer også at Brugseierforeningen har vært villig til å samarbeide med noen av våre styremedlemmer om en grafisk oversikt over magasinfylling i hvert av årene 2001-2007, med angivelse av gjennomsnittlig fylling i tidsrommet 1971-2000.  Jf. kommentar under pkt 4 og 5.

 Noen av de innvendinger som kommer fram under pkt 2 nedenfor,  faller dermed bort, og vi regner med at Brugeierforeningens hjemmeside nå har etablert en tilfredsstillende informasjonstjenste på nettet.

 Vi går så over til å kommentere de enkelte punktene i ditt brev til oss 28.4. 2010.

 Ad pkt.1

Journalisten i LP har naturligvis adgang til å spørre om hva som helst, og hva han ellers tilføyer for egen regning, kan ikke intervjuobjektet – i dette tilfellet du – styre. Men etter vår vurdering burde du nok ha sørget for at når man skal bedømme vannføringen, er det Kongsberg/Skollenborg som er referansepunktet i manøvreringsreglementet.

 Ad pkt.2

Vi registrerer at digitale og lett tilgjengelige målinger vil være i drift fra høsten 2010. Samtidig ønsker vi gjerne svar på om målepunktet rent faktisk er ved Skollenborg (som manøvreringsreglementet sier) eller om det er et sted i Kongsberg.

 Etter vår oppfatning er det av allmene hensyn ikke tilstrekkelig at: “vannføringen loggføres og er etterprøvbar i henhold til krav myndighetene gjennom NVE setter”.  Det er en enkel  og lett tilgjengelig sanntidsinformasjon som er viktig for publikum.

 Vi viser forøvrig til følgende sitat fra  e-post fra  tidligere leder Jan Gaute Bjerke i NLB av 25.05.2007 og pkt.4: “Vi har etablert en målestasjon ved Kongsberg for måling av pålagt vannføring i Numedalslågen. Vannføring kan også leses av fysisk på selve målestasjonen”. Når vi nå loves lett tilgjengelige målinger fra høsten 2010, så håper vi virkelig at dette skjer! 

 Vi vil gjerne bli informert om hvor målestasjonen rent fysisk befinner seg (kfr. samme e-post fraBjerke, pkt.4), og hvordan den nye lokaliseringen kan sammenholdes med det vedtatte manøvreringsreglementet.

 Ad pkt.3

Det heter i ditt brev at NLB ikke har registrert noen respons på sin invitasjon til Tunhovdfjordens venner om hvilke grunner som bør merkes. Men her er ikke NLB helt oppdatert.

 Etter påtrykk fra oss er det merket holmer ved Teigholmen, Sauholmen og ved Tunhovd brygge. Det er imidlertid behov for ytterligere merking ved f.eks. Bustrøm. Vi vil tillate oss å komme tilbake med forslag om en utvidet merking inntegnet på kart. Man bør også vurdere om det bør være fastmerker i stedet for bøyer, ettersom disse ofte kan være vanskelige å oppdage i dårlig vær.

 Det at innformasjon om vannstanden i Tunhovdfjorden kan skaffes tilveie ved henvendelse til driftssentralen på Dalen er vel og bra. Men etter vår vurdering har en slik telefontjeneste praktiske ulemper (venting i kø), og man burde i vårt digitale informasjonssamfunn ha mer elegante og effektive løsninger.

 For øvrig kan det nevnes at telefonnummeret til Dalen har ligget inne på vår hjemmeside siden 07.06.2009 under linken:måling av vannstand etc. Dette som resultat av en tidligere henvendelse til NLB. Ved gjennomgåelse av NLBs hjemmeside kan vi derimot ikke finne tilsvarende informasjon. Det er vel egentlig slik at det er NLB som har et informasjonsansvar?

 Vi avventer den interne diskusjonen mellom NLB og Statkraft vedr. eventuelle markedsmessige skranker ved digital vannstandsmåling, selv om vi har vanseklig for å se noen slike skranker. Informasjon om vannstanden er jo tilgjengelig også for konkurrenter ved henvendelse til Dalen, som du selv påpeker.

 Når det gjelder manuelt oppsatte målestaver, så må poenget med disse være at det skal være enkelt for publikum lokalt  å lese av vannstanden. Dagens målestaver vanskelig tilgjengelige, og man skal være lokalkjent for å å finne frem til dem. Videre er skriften svært liten og vanskelig lesbar.

 For å bedre informasjonen vil vi igjen uttrykke vårt ønske om om digitale målinger med lystavler ved butikker i Øygardsgrend/Tunhovd. Alternativt bør det kunne settes opp skilting med kart over hvor målestavene befinner seg. Vi vil foreslå at det plasseres vannstandsmåler ved rasteplassen der Borgeåi (tunnellen) kommer inn i fjorden. (jf. etterfølgende bilder).

 Vi vil nok  en gang påpeke at selv om dataene er offentlige og kontrollerbare gjennom bl.a. årsmeldingen til NLB, så er det tilgjengelighet og sanntidsinformasjon vi ser som det viktigste instrumentet for oss som brukere av Tunhovdjorden. Rent praktisk for vannstanden så blir det jo litt sent med en etterprøving gjennom årsmeldingen.

 Ad pkt.4 og 5

Enkle forhold kan alltid gjøres vanskelige. Det er vel slik at hovedprisippet er at man skal tilstrebe å la det strømme x m3 ved den godkjentet målestasjonen ved Kongsberg/Skollenborg, deretter skal vannmagasinenene fylles. Vårt poeng er; hvordan kan dette sanntidsprøves?

 Ved imøtekommenhet fra deg har vårt styremedlem Knut Kolstad fått utlevert en graf over fyllingsgraden i Tunhovdfjorden fra 1971-2000  som en snittbergening – og videre fra 2001-2007 som årskurver. Etter det vi som lekmenn kann observere, så ligger fylligsgraden i snitt for perioden 1971-2000 vesentlig høyere enn etterfølgende år. Hva kan grunnen til dette være? For å kunne se nærmere på dette , kan vi anbefale at det utarbeides en tilsvarende snitt gjennomsnittsgraf for tidsrommet 2001-2009.

 Når det gjelder etterlevelse av manøvreringsreglementet,så er det etter vårt syn tre hoveparametre:

  • Gjennomstrømning ved Skollenborg (Kongsberg, hvis den er godgjent). Alt i forhold til de ulike tider som er satt i manøvreringsreglementet.
  • Fyllingsgraden i Tunhovdfjorden etter samme kriterier og perioder.
  • M3 produksjon ved Nore, igjen i samme tidsperioder.

 Vi ville sette stor pris på å få data hvor disse tre parametrene kan sammenlignes. Vi vil forslå 2006 og 2009 — i tillegg til gjennomsnittsgrafen for magasinfylling for tidsrommet 2001-2009.

 Med vennlig hilsen

 Tunhovdjordens venner

Finn Erik Vinje

formann

Referat fra styremøte Tunhovdfjordens venner

Møtereferat fra styremøte 31. mars 2010

Sted: Møterom på Nye Øygardsgrend Dagligvare.

Tilstede: Finn-Erik Vinje, Jon Stordalen, Arnt Jacobsen, Ole Jørgen Hallingstad og Knut Kolstad

Halvor Bjørnsrud hadde meldt forfall.

Sammendrag:

–   Formannen informerte fra åpningen av den nye butikken i Øygardsgrend. Vellykket og hyggelig og mange gode ord til Jorunn og Ronny Andersen som tørr å satse.

–  Det ble informert om nye og bedre løyper på vestsiden av fjorden med skilting hvor blant annet Jon Stordalen har vært en ildsjel. Det var ellers enighet om at det fortsatt er viktig med støtte til løypekjøring både fra Nore & Uvdal kommune, næringsliv og private og det gjelder på begge sider av fjorden.

–  Det ble foreslått at det holdes årsmøte i august og at Nils Runar Sporan invitteres. Finn-Erik Vinje kommer med forslag til dato. Det var stor enighet om å holde årsmøtet i den nye butikken i Øygardsgrend.

–  Det ble tatt opp spørsmål som var kommet vedrørende dårlig fiske i Tunhovdfjorden. Det var blitt antydet fra enkelte hold at grunneiere fisker mer med garn enn fiskebestanden tåler. Et spørsmål er også hvor skadelig, den ekstremt store forskjell i vannstand, er på fiskebestanden.

–  Det ble foreslått å undersøke muligheten for at Tunhovdfjordens venner kan bli medlem i “Samarbeidsrådet for Naturvernsaker”.

–  Det er behov for å ha en person til å drifte hjemmesidene våre. Arnt Jacobsen har kontakt med  Magne I. Kjørstad, som muligens kan være interessert. Finn-Erik Vinje tar kontakt med Kjørstad. Pga at foreningen har penger på konto, er det naturlig å kunne gi en påskjønnelse på feks kr 500,- i måneden for en slik jobb.

– Det må velges en valgkommite for evt utskifting av styremedlemmer som er på valg.  Det var enighet om å spørre Jorunn Andersen og Ronny Andersen om de kan ta jobben.

–  Den store saken på møtet  gjaldt manøvreringsreglementet, forståelsen av det og viktigst en evt. mulighet for å kunne gjennoppta reglementet til revisjon slik at det vil kunne sikre kravet til oppfylling av Tunhovdfjorden høyere prioritet. Sentralt vil data fra Brukseierforeningen over samenlignbare tall/kurver på vannføringen ved Skollenborg, vannstanden i Tunhovdfjorden og antatte snømengder i nedslagsområdet stå . Arnt Jacobsen hadde fått tilgang på slike data fra siste år, og de viste unødvendig høye vannføringstall ved Skollenborg ved meget lav vannstand i fjorden og relativt lite snø i fjellet. Vi må sikre at slik nedtapping unngås og vi må sikre at disse dataene blir offentlige, kontrollert og fulgt opp.

Det ble vedtatt følgende: –  I det tiden begynner å renne ut for oss,  sa Finn-Erik Vinje seg villig til å lage en kort tekst vedrørende gjennopptagelsen av manøvreringsreglementet med tanke på en underskriftskampanje. Lokalt sa også flere av styremedlemmene seg villige til å kjøre rundt for samle underskrifter evt. også lage en stand på Rødberg .

–  For å kunne få en samlet erfaring etter 10 år med det nye manøvreringsreglementet, trenger vi data fra Brukseierforeningen som viser sammenlignbare tall for vannføringen ved Skollenborg, vannstanden i Tunnhovdfjorden og snømengdene i fjellet over de siste 10 årene. Spørsmålet er hvorvidt økonomiske interesser  prioriteres så mye at vannføringen ved Skollenborg langt overskrider minimumsgrensen i manøvreringsreglementet selv om kjent vannstand i fjorden og snømengder i fjellet tilsier en langt lavere kraftproduksjon /vannføring. Knut Kolstad tar kontakt med Nils Runar Sporan i Brukseierforeningen med ønske om å få utlevert slike data for de siste 10 åra.

Natten Gård 10. april 2010

Knut Kolstad

Styremedlem

Fiskebestand og garnfiske

65.30

Kommentar:
Interessant og gledelig å se at folk bryr seg og engasjerer seg i forholdene rundt Tunhovdsfjorden.Det gjelder både de som fisker og de som oppsøker stedet for
naturens skyld. Tunhovdfjorden er en meget vakker innsjø når den er full vel og merke , dog er den også ett vannmagasin og en pengemaskin så man kan selvfølgelig ikke forvente at den er dette til en hver tid. Men en ting bør man kunne forlange av kraftselskapene , og det er at nedtapping ikke skal berøre fiskebestanden mer enn nødvendig.Tunhovdfjorden var på 70 , 80 og tildels begynnelsen av 90 tallet “overbefolket” av røye noe som ga småfallen fisk. I dag er bestanden vesentlig redusert noe som skyldes (etter egne beregninger) at gyteområdene ble tørrlagt 4 ganger fra begynnelsen av 90 tallet til d.d. En uttynning av en overbefolket fiskestamme er bra , det gir på sikt større fisk. Men nå er det dog ikke røya Tunhovdfjorden er kjent for , den innehar en unik ørretstamme som er helt avhengig av røye for å kunne bestå , den er også avhengig av en fiskeforenig og grunneiere som tør å se litt lengere frem enn til sin egen tallerken.

Svaret fra Bjerke 17 Aug som lyder : “Varierende vannstand i fjorden behøver ikke ha så mye å si for fisket. Et år med mindre vann kan medføre noe uttynning av et årskull, men dette vil jevne seg ut over flere år. Som kjent er Tunhovdørreten en sterk og tilpasningsdyktig fiskestamme” er provoserende , selvfølgelig vil det ha store konsekvenser hvis 1/3 av årskullene skulle gå fløyten slik det har gjort de siste 15 åra. Slik Røyebestanden er i dag så er den nok tilfredstillende både for folk og ørret, men hvordan er bestanden om 30 år? når nye 5-6 kanskje 7 årskull ikke får sett “dagens lys”?

Men det er også provoserende å telle 30-40 garnlenker etter hverandre langs land. Det forteller meg at grunneierene og til dels fiskeforeningen ikke tar sin del av ansvaret. Blandt grunneierene på Tunhovd så er det mye murring over antall sportsfiskere , det er temmelig kjent at de vil ha fisken for seg selv. og at fiskeforeningen blir styrt av de samme menneskene. Når de på 90 tallet så at sportsfiskere med moderne utstyr fikk mye stor fisk så forbø de snart bruk av feks ekkolodd , dyprigg , paravan osv. Noe jeg også syntes er helt OK ettersom at fjorden ikke er stor nok til å få besøk av trollere fra det ganske land. MEN da bør de også ta sin del av ansvaret for å bevare ørretstammen ved å feks hoppe over ett år eller to med garn langs land i september og oktober måned. MEn selvfølgelig er de ikke interessert i det. Selvom jeg vil og skal oppfordre fiskeforeningen til en slik diskusjon.

Vi ha alle ett ansvar : sportsfiskere skal selvfølgelig sette ut små fisk og behandle både fisk , vann og naturen med respekt. næringen burde absolutt være
lovpålagt og ta store hensyn til dyre og fiskeliv når det gjelder nedtapping slik vi så i -08. og grunneiere/fiskeforeninger bør gjøre sitt for at vannet vil være en interessant ressurs i mange , mange år fremover.

Som barn hadde jeg mange fine fiskeopplevelser på Tunhovd , røya nappet alltid selvom den ikke var så veldig stor! Skulle ønske at mine barn som i dag er små kunne få oppleve den samme fiskegleden jeg hadde den gangen på 80 tallet sommer som vinter. men det kan jeg allerede i dag kun 20 år etter si at de aldri får oppleve…………og jeg vil gjerne vite hva slags “andre faktorer” enn nedtapping som er hovedårsak til det.

Marius Simonsen
Holmestrand

Nils Runar Sporan overtar

Jan Gaute Bjerke, som vi i Tunhovdfjordens venner har hatt nær kontakt med i flere år, forlater sin stilling i Numedals-Laugens Brugseierforening.  Han er engasjert i et selskap som skal bygge ut vindkraft på nordkysten av England. Selskapet er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Statkraft og Statoil, og Bjerke er med i lederteamet som skal planlegge og forbederede drift av vindparken.

Vi i Tunhovdfjordens venner takker Bjerke for samarbeidet og ønsker ham lykke til med de oppgaver han får i sin nye stilling.

Nils Runar Sporan overtar Bjerkes stilling som leder i Numedals-Laugens Brugseierforening (NBL). Sporan har vært vassdrags- og miljøkoordinator for NLB og kjenner NLBs ansvarsområder svært godt. 

Tunhovdfjordens venner ønsker ham velkommen i den nye stillingen og håper på et nært og fruktbart samarbeid i årene som kommer.

FEV

Så er den her — den nye butikken

Åpning av Joruns butikk

Åpning av Joruns butikk

Så er den nye butikken til Jorunn åpnet — på en blåsete, men mild lørdagsformiddag i september, i nærvær av nesten  200 bygdefolk, hytteeiere og gjester. Tunhovdfjordens venner var naturligvis til stede, representert av formannen og to styremedlemmer. Vennene er klar over hvilken miljøfaktor Jorunns butikk har vært, og vil så gjerne forlenge den tradisjonen.

Det ble servert frokost i annen etasje, og Jorunn ønsket oss velkommen. Så var det å ta butikken i øyesyn, gratulere hverandre med dagen, og handle for helgen. Etter hvert vanket det waleskringle og vafler, og Tuva på Langedrag talte på på egne og de andre fastboendes vegne, ønsket lykke til og gav Jorunn et geiteskinn.

Formannen i Tunhovdfjordens venner minnet om landhandelhistorien fra Øderud til i dag, gratulerte  og overbrakte en vakker høstbukett komponert av Blomsterboden på Rødberg. Også Hytteeierforeningen på Slåttlihaugen var på pletten med en nydelig bukett i høstfarger.

Omsider kom også en journalist fra Lågensdalsposten,  og når det han skriver, kommer på trykk, kan man si at den offisielle åpningen er avsluttet. Da er det bare om å gjøre å bruke den nye butikken!

Lykkeønskninger og gave fra Tuva Thorson

Lykkeønskninger og gave fra Tuva Thorson

Gratulasjon fra Finn-Erik Vinje på vegne av Tunhovdfjordens venner

Gratulasjon av Finn-Erik Vinje på vegne av Tunhovdfjordens venner