Tunhovdfjordens venner

Korrespondansen mellom Statkraft, representert ved Jan Gaute Bjerke og Nils Runar Sporan, og Tunhovdfjordens venner ruller videre.

Det er naturligvis vannstanden i fjorden som er i fokus, og det er mangt å skaffe seg innsikt i. Jeg (FEV) viser for øvrig til den korrespondanse mellom partene som er gjengitt tidligere på foreningens nettsider (under tittelen “Vannstanden våren 2009”).

Jeg skrev et brev til Statkraft 2. juni 2009 med en rekke spørsmål. Brevet  inneholdt bl.a. disse momentene:

Vannstandsmålere

“I manøvreringsreglementet heter det at alt tilløp nedenfor Halnefjorden fra 25. mai  skal gå til oppfylling av Tunhovdfjorden til kote 725,90.

Jeg var i pinsen nede og så på vannstandsmålerne ved det gamle feriehjemmet i Øygardsgrend. Der står to målestokker, men de er plassert i terrenget på en slik måte at det ikke går an å avlese den vannstanden som gjelder nå.

Det burde være et rimelig krav at det settes opp en målestokk også lavere i terrenget, slik at man kan danne seg et pålitelig inntrykk av vannstanden slik den er også når vannstanden er så lav som nå.

Hva betyr manøvreriungsreglementet?

På s. 8 står det i pkt 3 at oppfylling skal skje — fra 25. mai — til kote 725,90, og så fortsettes det direkte: ‘Ved videre fylling av magasinet skal det tas sikte på å nå en minste vannstand på kote 732,40 til 1. juli.’

Hva betyr dette? Når skal kote 732, 90 nås? For øvrig: Hvorfor er dette tallet nevnt? Poenget må vel være at man i tidsrommet 25. mai til 1. juli skal man ta sikte på en vannstand på kote 732,40.

Henvisningen til kote 725,90 virker besynderlig, så lenge man ikke har noen fastsatt dato for når dette målet skal nås.

Snømålinger på Hardangervidda

Det meldes fra fjellet at det nå er svært lite snø under 1000 meter, og at den snøen som finnes, er tørrsnø med lite vanninnhold; dessuten skal det være lite tele i bakken. Man kan vel da regne med at fordamningen er stor på denne tiden av året.

Men Statkraft opplyser at målingene tyder på en normalsituasjon.

Bekymring

Kort sagt: Vi er bekymret for den aktuelle situasjon i Tunhovdfjorden. Derimot meldes det om nærmset rekordstor vannføring ved Labro — ifølge Laagendalsposten. (Serveren til NBLs nettside ligger nede, for nettsidene gir ikke annet enn tall fra 2008.)”

SVAR  FRA  NILS RUNAR SPORAN, VASSDRAGS- OG MILJØKOORDINATOR

Målestaver

Den 5. juni fikk formannen i Tunhovdfjordens venner følgende svar fra NBL:

“NBL takker for dine innspill og har følgende kommentar:

Vårt råd er at vannstanden best kan sjekkes (både for deg og andre rundt fjorden) ved å ringe driftssentralen til Statkraft på tlf. 35079507. Gjennom konseksjonen er det krav om at reguleringsgrensene i LRV og HRV skal merkes. Det er ikke et krav og har ikke vært praksis at hele vannstanden fra LRV til HRV skal merkes og være tilgejngelig. I tillegg er det spørsmål om sikkerhet for den som skal avlese i bratte skråninger som kanskje har is og snø. Målestaven ved “Feriehjemmet” har tidligere gått lenger ned, men ble stadig ødelagt pga is. Det er våren 2009 anlagt målestav rett ved inntaket til Nore 1.”

Oppfylling av Tunhovdfjorden

Brevet fra Sporan fortsetter:

“Bestemmelsene og formuleringene om oppfylling av Tunhovdfjorden må ses ut fra det faktum at smeltevannet kommer i ulik mengde og ulik tid fra år til år. Derfor er det ikke satt dato for når 725,90 skal nås etter 25. mai. I perioden fra 25. mai manøvreres så Tunhovdfjorden for å komme opp i 732,40. Det manøvreres etter modeller og prinsipper godkjent av NVE. For 2009 viser prognosene at 732,40 nås i god tid før 1.juli (minst en uke før).”

Snømålinger

“Våre beregninger har utgangspunkt i systematiske målinger utført på samme sted og samme måte i flere år.  […] NVE bekrefter våre observasjoner om at snømengden i fjellet vinteren 2009 var normal.”

Vannføringen ved Kongsberg — lakseinteressene

“Når det gjelder vannføringen mål ved Kongsberg er det viktig å huske at det er over 2000 km2 med uregulert nedslagsfelt som bidrar med tilsig fra Norefjorden til Kongsberg. Både snøsmelting og nedbør fra uregulert felt gir store bidrag til vannføringen. Vårflommen 2009 startet tidlig og har vært fordelt over lang tid. Det har ikek vært noe i nærheten av flom, og fra lakseinteressene har vi signaler om at vannføringen har vært for liten. Enkelte vil kreve økt vannføring på våren og forsommeren når laksevannføringen skal vurderes i 2011.”

SVAR  OG  NYE SPØRSMÅL FRA TUNHOVDFJORDENS  VENNER  TIL  NILS  RUNAR  SPORAN  23. JUNI 2009

Vannstandsmerker

Det står i manøvreringsreglementet at “Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner”. For Tunhovdfjordens vedkommende gjelder dette reguleringsgrensene 734,40 og 716,25. Ved feriehjemmet “Fjellhvil” har det tidligere stått en målestav lenger ned, men den lar seg ikke oppdrive lenger, fordi den ifølge ditt brev stadig ble ødelagt pga. is.

Hvis det viser seg at det er fysisk umulig å få etablert vannstandsmerke der, må vi naturligvis bøye oss for det — men hvis forholdene er så vanskelige, skulle man tro at de to andre , solid fundamenterte vannstandsmerkene noe høyere opp også ble rammet av isen.

Du skriver at det våren 2009 ble anlagt målestav rett ved inntaket til Nore 1. Selv har jeg ikke greid å finne denne målestaven. To av foreningens medlemmer har nylig forsøkt å rekognosere i terrenget og finne den — forgjeves.

Vannføringen ved Kongsberg

Laagensdalsposten opplyser i disse dager at vannføringen der ligger på 90 kubikkmeter per sekund; minimumsnivået på denne tid av året er 65 kubikkmeter per sekund.

Du opplyser at snøsmelting og nedbør fra uregulerte felter gir stor bidrag til vannføringen ved Kongsberg. Men i så fall: Hvorfor behøver man da å slippe ut så mye av Tunhovdfjord-magasinet? (At lakseinteressene nedover Lågen vil ha enda større vannføring, er gammelt nytt — men ifølge manøvrteringsreglementet skal man altså operere med minimumsverdien 65 kubikkmeter per sekund på dene tiden av året.)

Med vennlig hilsen

Finn-Erik Vinje

Kort etter at dette brevet ble sendt, mottok Tunhovdfjordens venner et svar fra Nils Runar Sporan. Brevet er gjengitt in extenso nedenfor. Man kan merke seg to ting: 1) hvor lite oversiktlig manøvreringsreglementet er, og 2) at Tunhovdfjordens venners krav om markering av LRV (=laveste regulerte vannstand) blir imøtekommet av NLB, og at man gjerne mottar forslag om plassering.

NYTT SVAR  FRA NILS RUNAR SPORAN 24. JUNI 2009

“Kravet til minstevannføring målt ved Kongsberg er ikke 65 m3 uansett. Det er nemlig også et avsnitt om tilsig: Dersom naturlig tilsig til Skolelnborg i perioden 16. juli til 15. august er større enn minstevannføringen, slippes tilsiget, begrenset oppad til 60 m3/s.

Det er denne situasjonen vi har hatt fram til dags dato. Høyt tilsig fra Hardangervidda grunnet fortsatt smøsmelting, og mindre tilsig fra uregulert felt nedover i lågen. På NLB og Statskraft sitt offisielle målepunkt på Kongsberg har vannføringen i hovedsak ligget mellom 80–85 m3/s,dvs. like over kravet. Med denne bakgrunn har Nore 1 måttet kjøres for full kapasitet (ca 70 m3/s) for å holde kravet. Uregulert felt bidrar da med resten.

Hvor Lagendalsposten henter sine vannføringsdata fra vet jeg ikke, men det er ikke fra NLB. Det er kanskje fra Holmsfoss, og det er nesten ved Larvik.

Manøvreringsreglementet er ikke lett å ha full oversikt over, men jeg håper dette var til hjelp.

Markering av reguleringsgrensen HRV er gjennomført, og i henhold til de krav som stilles. Markering av LRV er ikke gjennomført. Det har grunnlag i at Tunhovdfjorden  ikke har vært nede på LRV, og at det ikke er fysisk mulig å få fjorden helt ned til LRV (det gjenstår ca 25 cm). NLB skal så snart det er praktisk mulig med hensyn til vannstanden markere LRV.

Vannstandsmål ved inntaket kan finnes ved å gå rett ut skråningen ut fra bomkassen. Det står nede på den nye støttemuren som kom i 2008.Vær oppmerksom på at skråningen er bratt og at ferdsel må skje på eget ansvar.

Etablering og oppfølging av øvrige vannstandsmål mellom LRV og HRV er som kjent ikke et krav  i konsesjonen. I tillegg er hensynet til sikkerhet for 3. person blitt forsterket de senere år. Det medfører at NLB nøye vil vurdere plassering av et eventuelt allment tilgjengelig vannstandsmål. Vi mottar gjerne forslag fra dere på plassering.

Mvh

Nils Runar Sporan”

Høsttur på Nuten

Tunhovdfjordens venner — både foreningens tillitsmenn og dens mange medlemmer — følger med årvåken og bekymret oppmerksomhet vannstanden i fjorden.

Ved månedsskiftet april/mai var vannstanden foruroligende lav. Av meldinger i Laagendalsposten framgår at vannføringen ved Kongsberg har vært opp til 200 kubikkmeter per sekund. Det overstiger langt det krav til minstevannføring som manøvreringsreglementet fastsetter.

Samtidig skal det ha vært i drfit 3–4 maskiner på Nore 1.

På Brugseierforeningens nettside finnes ikke ajourførte data — bare ett år gamle tall, fra mai 2008.

På bakgrunn av dette har jeg (FEV) på vegne av Tunhovdfjordens venner sendt et brev til lederen for Driftssamarbeid Numedal, direktør Jan Gaute Bjerke i Statkraft, og bedt om en klargjøring.

Bjerke svarer i brev av 20. mai 2009:

“Årets snømålinger på Hardangervidda viste et snømagasin tilsvarende litt over 100 % av det normale.

Dette tilsier at Noremagasinene fylles opp i en normalsituasjon. I tillegg er det stor fokus på flomfare i andre enden av skalaen. Dette må balanseres. Innenfor reglementet skal Statkraft disponere vannet på beste måte for eierne (staten). Pålsbufjorden har hatt en planlagt stigning så langt.

Det er, ifølge manøvreringsreglementet, først etter 25. mai at alt tilsig nedstrøms Halne skal gå til oppfylling av Tunhobvdfjroden til angitte minstevannstand. Dtte ligger selvfølgelig til grunn for manøvreringen hvert eneste år.

Serveren vi leier plass til NLBs nettside har hatt problemer, det er lagt om til ny, og vi har i en periode mistet oppdateringen fra målestasjon Kongsberg.

Håper dette var oppklarende.

Hilsen

Jan Gaute Bjerke

leder for Driftssamarbeid Numedal.”

I slutten av april vedtok Nore og Uvdal kommunestyre enstemmig å anbefale at Stortingets opprinnelige pålegg om bygging av terskeldam i Rødtjennan, blir realisert. Også kommunestyret i Hol har gitt sin tilslutning. Derimot motsatte Tunhovd Vel seg at det ble bygd en slik terskeldam.

Numedalslågens Brugseierforening bad om å bli fritatt fra dette kravet i konsesjonsbetingelsene, men har altså ikke nådd fram.

Aksjonsgruppa for Pålsbufjordens framtid kan sire en etappeseier. Gruppas langvarige og målbevisste anstrengelser er kronet med hell.

Som det framgår av hjemmesiden vår, har  Tunhovdfjordens venner bidratt med en høringsuttalelse. Den er gjengitt nedenfor og er et forsøk på en balansert vurdering av en vanskelig sak med mange motstridende interesser. Konklusjonen vår er imidlertid klar: Som miljøvernforening verken kan eller vil  Tunhovdfjordens venner gå imot planene om terskeldam i Rødtjennan.

Fra Aksjonsgruppa for Pålsbufjordens framtid har vi mottatt et brev der vi mottar takk for den solidariske støtte vi har gitt. Neste gang kan det være de som må støtte oss.

Norges vassdrags- og energidirektorat, Region Sør

Boks 2124

3103  Oslo

Søknad fra Numedals-Laugens Brugseierforening om endring av konsesjonsvilkår for regulering av Numedalslågen, Pålsbufjorden i Nore og Uvdal

Tunhovdfjordens venner er blitt gjort kjent med høringsuttalelser om denne saken fra Akjonsgruppa Pålsbufjordens fremtid og fra Tunhovd vel og vil på oppfordring uttale følgende:

De to interessegruppene Aksjonsgruppa for Pålsbufjordens fremtid og Tunhovdfjordens venner har i utgangspunktet sammenfallende formål. Vi tar begge først og fremst sikte på å fremme en forsvarlig forvaltning av vannressursene i magasinene og således sikre estetiske verdier og skape trivsel langs strendene, dvs. båtliv, fiske og badeliv.

Tunhovdfjordens venner har på avstand fulgt den langvarige kampen om bygging av terskel i Rødtjennan i Pålsbufjorden. Vi har med undring observert hvor vanskelig det har fortonet seg å få imøtekommet Stortingets klare pålegg i konsesjonsvilkårenes pkt. 11 om at bygging av terskel skal ”gjennomføres så snart som mulig”.

Åtte år etterpå er det ennå ikke bygd noen terskeldam – dét er ikke ”så snart som mulig”.

På den annen side har Tunhovdfjordens venner kunnet konstatere at de som sokner til Pålsbufjorden, enten de er fastboende eller hyttefolk, ikke er samstemte i denne saken. Ikke alle ønsker at det skal bygges en slik terskel.

Rødtjennan er en liten snipp i den vestlige del av Pålsbufjorden, og Tunhovd vel påpeker i en høringsuttalelse at Aksjonsgruppa for Pålsbufjordens fremtid ikke representerer alle som har tilhold ved Pålsbufjorden — bare dem som holder til i nærheten av Rødtjennan, dvs. tre fastboende pluss hytteeiere.

Tunhovd vel og andre som går imot bygging av terskel, ønsker i stedet at det blir iverksatt avbøtende miljøtiltak med virkning for hele Pålsbufjorden og for alle som holder til langs strendene eller på fjorden.

Man kan ha forståelse for et slikt synspunkt.  Men for dem som her er direkte berørt, dvs. for bofaste og hytte- og fritidsbrukere fra nærområdene rundt Rødtjennan, vil en terskel ved Rødtjennan utvilsom være av vesentlig betydning for trivselen. Landskapet vil ikke lenger framstå som et katastrofeområde i regnfattige somre.

For øvrig vil Tunhovdfjordens venner betrakte denne saken som en symbolsak: Den manifesterer konsesjonærens plikt til å bøte på de miljøbelastninger som reguleringen utsetter landskapet for. Slik sett kan denne sakens skjebne indirekte og tidens fylde komme til å få virkninger for vårt arbeid for Tunhovdfjordens ve og vel.

Dessuten har Stortinget altså allerede pålagt konsesjonæren å bygge en slik terskel.

Selv om det i denne saken er motstridende oppfatninger, har styret i Tunhovdfjordens venner etter en samvittighetsfull vurdering kommet til følgende konklusjon: En miljøorganisasjon som Tunhovdfjordens venner kan ikke gå imot at det iverksettes avbøtende miljøtiltak i Rødtjennan.

 For Tunhovdfjordens venner

Finn-Erik Vinje. formann