Tunhovdfjordens venner Rotating Header Image

Lågenferd i robåt!

Som tidligere meddelt, er det en uforferdet vestlending fra Førde, Erik Torp Nilssen,  som i sommer vil forsøke å ro fra Pålsbufjorden til Kongsberg, om ikke lenger.

Vi i Tunhovdfjordens venner har forsøkt å hjelpe ham med planleggingen, men især er det Nils Runar Sporan som har ytt assistanse og besvart brev fra Nilssen.

Etter jeg antar at prosjektet vekker interessen blant vennene, gjengir jeg her noe av den korrespondanse som har pågått i det siste.

Finn-Erik Vinje

Til Nils Runar Sporan fra Erik Torp Nilssen

Så har eg sett meg til å studere kart frå Numedalen og den gode
informasjonen frå deg om gode plassar for sjøsetjing og ilandtaking av
Nordlandsbåten. Eg tek til å sjekke om eg har oppfatta informasjonen rett.
Då skriv eg inn i din tekst etter kvart. Eg vonar du har tid til å svare, og
eg er svært takksam for all hjelp eg kan få til dette noko merkverdige
ferieprosjektet.

Kona og eg satsar truleg på å vere i området ca ei veke, og vi trur vi vil
satse på å vere i lag i fjellet, skogen eller på annan “sightseeing” to
eller tre dagar, og at eg er på båtreise nedover vassdraget fire, eller
maksimalt fem dager, gjerne tidleg i august. Avhengig av vindforhold, kan eg
truleg halde 2, kanskje 3 knops fart, dvs at eg trur eg KAN greie
Tunhovdfjorden på ned mot 4 timar, men dette kan jo vere altfor optimistisk,
og i tillegg må eg jo rekne nokre timar til kvar sjøsetjing/ilandføring med
all tilrigging og nedrigging. Det er framleis ganske lange dagar tidleg i
august, så eg trur eg kan greie noko slikt som fylgjande reiseplan:

1. dag.     Reise Førde – Pålsbufjorden, overnatting i bilen eller noko
slikt.
2. dag:     Pålsbufjorden på formiddagen, Tunhovdfjorden på
ettermiddagen.
3. dag:     Sightseeing eller moltetur eller noko slikt
4. dag:     Norefjorden og Kravikfjorden,
det ser ikkje ut til at eg kan greie elva mellom dei to utan bruk av
hengar.
5. dag:     Sightseeing, moltetur, kyrkjevitjing.
6. dag:     Rollag – Flesberg – Lampeland på elva,
det kan godt hende eg må avbryte før eg kjem så langt.
7. dag:     Heim til Førde.

Melding fra Sporan til Nilssen

Til: Erik Torp Nilssen
Emne: Lågenferd

Hei
Jeg kan gi noe informasjon om vannene og vassdraget du planlegger din ferd
langs:
– Pålsbufjorden:
– Utsetting; det er et båtutsett i nordvest i området Viken.
Adkomst dit går via Dagali, retning Dagali flyplass og videre på grusvei med
bomavgift. Båtutsettet er skiltet.

Eg har prøvd å finne vegen; er vi altså på RV 120 på nordsida av
Pålsbufjorden og at bomvegen mot Dagali flyplass går langs sørvest-stranda i
Pollelie etter passering av Rambergåi? Flyfoto på Finn.no-kartet viser nokså
store turre område. Kor langt trur du vi skal køyre austover frå brua over
Rambergåi?

– Pålsbufjorden er et regulert magasin, så perioden fra slutten av
juni til september er ofte best mht fyllingsgrad. Det er selvfølgelig årlige
variasjoner
– Endepunktet i Pålsbufjorden er ved Pålsbudammen – det er mulig å
ta opp båten på begge sider av dammen

For meg ser det best ut å få båten opp på nordsida av dammen. Føresetnaden
er i alle fall at vasstanden på fjorden er høgre enn på det omtalte
flyfoto/kart.

– Tunhovdfjorden
– Neste magasin er Tunhovdfjorden, der det anbefales å sette ut
båten enten på vestsiden ca 500 m sør for Pålsbudammen, eller kjøre båten
gjennom Tunhovd grenda og ta av grusvei i krysset skiltet mot
Rødberg/Nesbyen. Der er det et båtutsett ved den såkalte Tunhovdbrygga

Så ser det kanskje enklare ut å køyre med hengar på sør-vest enn ein nokså
lang, svingete veg ned til Tunhovdbrygga. Men lengst vest på området ved
Tunhovdbrygga ser ut til å ha ein god plass å rygge hengaren heilt til
vasskanten. Har eg rett?

– Tunhovdfjorden er også et regulert magasin så her gjelder det
samme som for Pålsbu
– Endepunktet er ved Tunhovddammen, på vestsiden, ca 300 m nord for
dammen er det et båtutsett

Dette er kanskje ved eit handlesenter eller noko slikt på austsida av
Sagodden, heiter det Heggelie litt nord for dammen?

Da må dere så ta bilen fatt fram til Norefjorden. Det anbefales å sette ut
båten nedstrøms Nore 2 kraftverk, ved Øymoparken.  Følg skilter fra FV 40
over Gvammen bru.
Norefjorden er ikke regulert, slik at der kan du følge fjorden til
Eidstryken i enden av fjorden, adkomst med bil ved å ta av til Norefjord
sentrum, og følge kommunal vei langs fjorden.

Båtutsettet til Norefjorden er altså på vestsida av vassdraget, om eg les
tekst og kart rett. Har ikkje funne namnet Øymoparken på Finn.no-kartet, men
det må vere ein god kilometer frå Gvammen bru?
Koordinater for utsettingsplassen kan vere 60,23800 N, 9,00600 Ø.

Jeg tviler på om stryket mellom Norefjorden og Kravikfjorden kan forseres,
men det vurderer du nok best selv.

Eg har prøvd å lese kartet og flyfoto der så godt eg kan, det ser ikkje
heilt enkelt ut å trekke båten nedover der, nei. Men kanskje gode joggesko
gir godt nok fotfeste i stryket nedover. Dette er tvilsomt for ein gamal
ustø gubbe. Eg gjer synfaring midt i juli.

Kravikfjorden er jeg usikker på beste tilgang til, spør på noen av gårdene
langs fjorden. Denne fjorden ender i  mot Kjerre dam i Veggli.

Det ser greitt ut å få båten opp ved Kjerre dam i Veggli. Eg får studere
litt når det gjeld å komme trygt ned til Kravikfjorden, og så prøver eg å
sende ein mail til Per Hellumbråten for elvefarten min lenger ned. Vonar eg
får lov å ta vidare kontakt seinare. No er klokka halv eitt om natta, og eg
får finne senga.

Takk for hjelpa så langt!

Mvh

Erik Torp Nilssen

Der må nok du ta bilen fatt til Holman camping i Rollag. Du må ikke reise
lengre enn Rollag sentrum med båten, området Djupdal er ikke å anbefale.
Neste utsetting må skje på kommunedelet mellom Rollag og Flesberg et sted.

Jeg anbefaler kontakt med Per Hellumbråten i Rollag:
perhellum@hotmail.com

Jeg håper dette gir svar på noe av det du var ute etter.

Med hilsen
Nils Runar Sporan

I okkupasjonens sluttfase

Det drama som utspilte seg ved jernbanestasjonen (ved pakkhuset) på Rødberg den 28. desember 1944 interesserer mange, og især dem som tilhører den eldre generasjon og har personlige minner fra okkupasjonsårene.

En av dem er Arnt Jacobsen, født og oppvokst på Rødberg og styremedlem i Tunhovdfjordens venner. Han har henvist meg til bygdehistorien for Nore og Uvdal, bind 3, som er førti pennen av Kåre Olav Solhjell.

I bygdehistorien er hendelsene den 28.12.1944 beskrevet i detalj, og en rekke aktører er presentert: Karsten Mathisen, lensmann Hvaale, Alf Selvaag, Paul Broch-Due, Arthur Engen, Gudbrand Wetterhus, doktor Bang, lensmann Foss, Ole Grangaard, Olav Brennhagen, Knut Eidsaaen, Ole Kverndalen.

Forfatteren har viet et fyldig avsnitt til Karsten V. Mathisen, driftsingeniør på kraftverket. Arrestasjonen av ham var ingen impulshandling fra Gestapos side, han hadde helt siden sommeren 1943 vært  i søkelyset. Det gikk ord om at han var kommunist, og det var farlige folk som skulle holdes under oppsikt. Mathisen var for øvrig til sin død i 1961 politisk venstreorientert.

Lensmann Hvaale fikk spørsmål fra politiet i Drammen om Mathisens politiske tilhørighet. Hvaale viste brevet både til Mathisen selv og til Broch-Due, og de satte sammen et svar som de håpet skulle virke beroligende.

Det er vanskelig å vite sikkert, men under rettssaken etter krigen ble det hevdet at Gestapo hadde planlagt å likvidere Mathisen den desemberkvelden. At Kverndalen innfant seg sammen med familien, kan ha reddet livet til Mathisen.

Den første juledag 1944 hadde Wetterhus fått nyss om at Mathisen var i faresonen, og lensmannsbetjent Erling Hvaale, som var med i Wetterhus’ motstandsgruppe,  ble bedt om å varsle Mathisen. Det gjorde han. Men Mathisen valgte likevel å bli. Det kunne ha kostet ham livet.

Under rettssaken etter frigjøringen ble det reist spørsmål om Mathisen var blitt angitt av noen av de lokale nazister, men ingenting kom fram som kunne tyde på det.  Det kom også fram at politiet neppe  hadde fellende opplysninger om Mathisen. Det har vært antydet at en eventuell likvidasjon av Mathisen kunne sortere under den “Blumenpflücken”-taktikk som tyskerne anvendte seg av fra tid til annen, og som skulle spre frykt i motstandsgruppene.

Den 28. desember 1944

Det er kommet noen nye opplysninger om det som skjedde på Rødberg tidlig kveld den 28. desember 1944, da Karsten V. Mathisen, som var sjef og driftsingeniør på kraftverket Nore 1, ble arrestert i sitt hjem av tre nazistiske håndlangere: Erling Jacobsen, Gunneng og tyskeren Nickel. Resten av familien Mathisen var på dette tidspunkt på juletrefest på Lokalet.

Mathisen bodde i Liabakken og ble tvunget til å følge med ned bakken til den parkerte bilen rett ved pakkhuset på jernbanestasjonen (de unnlot å kjøre opp, ventelig pga. glatt føre), der den tredje ventet.

På vei ned møtte de først Mathisens døtre, Kristen og Grete, som kom fra julet5refesten og var på vei hjem. Mathisen beroliget døtrene og sa at de bare måtte gå hjem. Så møtte Mathisen og Gestapo-folkene familien Kverndalen, Ole, hans hustru og to barn. Mathisen roper til Kverndalen (navnet er senere endret til Kverndal) og ber om hjelp. Han blir advart av en av dem som arresterte Mathisen: Kom ikke nærmere, eller jeg skyter! Kverndalen gikk likevel nærmere og ble truffet av skudd. Han segnet om ved snøfonna. Familien hans bevitnet med forskrekkelse  hendelsen. Sønnen Leif, født 1935, lever ennå og husker naturligvis de dramatiske begivenhetene. Faren ble i stor hast sendt til Kongsberg eller Drammen sykehus;  han må få beinet amputert.

Mathisen ble sendt til Akershus festning, der han satt fengslet til mai 1945.

De tre som kom kjørende til Rødberg den desemberkvelden i 1944, var ikke noringer; én av dem var tysk.

Et ubehagelig spørsmål presser seg fram: Siden det kan forutsettes at ingen av de tre var lokalkjent – kan de ha hatt en eller hjelpere på stedet, folk som kunne anvise veien til Mathisens bolig? Og dessuten: Hvem angav Mathisen, var det nazister i lokalmiljøet som gjorde den jobben?

Jeg har ikke søkt opplysninger i Landssviksarkivet om den rettssaken som ble iverksatt etter frigjøringen, og jeg vet heller ikke noe om hva slags straff som ble idømt. Den person som avfyrte skudd mot Kverndalen og gjorde ham invalid, ble antakelig straffet relativt strengt. Under rettssaken bør det ha kommet fram hvem som avfyrte skuddet.

Men altså: Har Jacobsen, Gunneng og Nickel har hjelpere på Rødberg? Kilder som jeg har utspurt, mener at så må være tilfelle. Men så vidt jeg vet, er ingen utpekt. Én av de kildene jeg har oppsøkt, sier at hans egen far antok at det må ha vært en angiver på ferde, men noen navn ble ikke nevnt. Heller ikke Mathisen selv (han døde i 1961) ville berøre det temaet.

Båtferd på Numedalslågen

Til Tunhovdfjordens venner

v/ Finn-Erik Vinje

Undertegnede tillater seg en enkel henvendelse til foreningen ettersom jeg har sittet og sett på Numedalen, både på kartet og på diverse nettsteder, og blandt disse dukket Numedalslågens venner opp. Jeg forstår godt at dette engasjementet oppstod – og det rører nok ved «globaliseringen» av energileveransene – på mange måter.

Selv har jeg to spørsmål, og de er meget enkle i forhold til de store linjene deres foreining er opptatt av.

1: Jeg drømmer om å kombinere bil og båt nedover vassdraget ved å ha med min 18 fots nordlandsbåt med seil, kona som sjåfør og selv føre båten på dagsturer nedover vassdraget på fjorder, vann og seilbare strekninger. Er det restriksjoner mot å tillate båter fra fremmede farvann, f. eks for å hindre smitte?

2. Er foreningen fortsatt aktiv? Er saken «vunnet» gjennom levedyktige vedtak? Jeg ser ikke stor aktivitet på nettstedet etter 2008/2009.

Jeg har så langt ingen konkrete planer om hvis, og evt når jeg kan gjennomføre drømmen, men ettersom jeg er født i -47 er det naturgitte grenser for hvor lenge en slik drøm kan kalles realistisk og gjennomførbar.

Med vennlig hilsen,

Erik Torp Nilssen

Solheimsdalen, 6815 Førde

Tlf 97742637

Kommentar fra Finn-Erik Vinje:

Interessant ide. Men aller først dette: Tunhovdfjordens venner er ikke nedlagt, men består som naturvernforening og holdes i beredskap for de oppgaver som kan kalle på innsats. I de årene som er gått siden opprettelsen, har Tunhovdfjordens venner greid å rette søkelyset mot miljøet langs fjorden.

Den tanke som her lanseres av Erik Torp Nilssen fra Førde, er som sagt interessant. Selv eier jeg en 18 fots oselver som er i bruk på Oslofjorden, men jeg har aldri kommet på den ide å sette seg på tofta i Norefjord, gripe årene og sikte på å komme lengst mulig ned nedover Lågen. Spennende prosjekt.

Jeg er som sagt uforberedt på tanken, og jeg forestiller meg at det kan bli en temmelig besværlig tur der en periodevis må være forberedt på å trekke båten over land. Med min erfaring fra oselveren kan jeg tenke meg at man møter mange tunge utfordringer.

At en slik ferd innebærer risiko for fiske-smitte, har jeg ikke hørt om, men den side av saken  må undersøkes nærmere.

Jeg inviterer alle lesere av venneforeningens hjemmeside til å kommentere Torp Nilssens planer. En båtferd nedover Lågen til Larvik (!) berøret riktignok ikke det aktivitetsområde som naturlig sorterer under Tunhovdfjordens venner, men er uansett en fascinerende tanke. Her må folk som er mer lokalkjente enn jeg, ytre seg!

FEV

Noen bedre?

Det er kaldt langs Tunhovdfjorden. Selv målte jeg 35 minusgrader en februarmorgen  i 2001 (tror jeg det var), og jeg var heltids sysselsatt med å fyre. Det blir litt stusslig, synes jeg – både for folk og fe, jeg mener bil.

I år – i januar tjuetretten – har det også vært kaldt. Arnt Jacobsen melder om noen og tretti grader – formodentlig oppe ved hans egen hytte.

Finn-Erik Vinje