Dagens mannakorn:
En av dem som kunne: Alexander L. Kielland
«Er det ikke beroligende, hvor ofte det gjentager sig, at sprogprofessorerne ikke kan skrive? De vaager over sproget, som evnucherne over pigerne; men tilbringer livet i afmægtigt arrigskab mod dem, som kan» (Alexander L. Kielland).
PS
Neppe alle i bloggfamilien kjenner ordet «mannakorn», som jeg har brukt ovenfor. Manna er omtalt i Bibelen (2. Mos. 16, 1-25; 4. Mos. 11, 6-9) og var en form for føde som falt fra himmelen til jødene i ørkenen. Det kan i dag brukes i overført betydning i setninger som «professorens forelesning var som manna for hans tilhørere».
«Mannakorn» er brukt i en særegen betydning som jeg husker godt fra min barndom. På bordet i stua til fru Dørstad, som var meget aktiv i stedets pinsemenighet, og som jeg fulgte tett i dagliglivet, stod en bolle med mange små pappbiter; på hver av dem var trykt en henvisning til et bibelsted, og når man følte for det, gikk man bort til bollen, trakk på måfå et korn og fant en henvisning. Så var det bare å slå opp i Bibelen, og det hendte at fru Dørstad lot meg lese høyt. «Ta et mannakorn, Finn-Erik», sa fru Dørstad, og jeg syntes det var ganske underholdende.
Tør jeg legge til at dette var før fjernsynets tid, ja før radioens tid i også (det skjedde under krigen)? Vi barn var nok ikke forvent med spennende tv-serier og dataspill. Men nøyde oss med de små gleder.
No comments yet.