Som ateist møter man ofte religiøse mennesker som legger hodet på skakke og sier at verden er så rik og mangfoldig, og at det er så mye vi ateister ikke forstår. Verden består ikke bare av det vi kan se og ta på, sier de med høytidelig mine.
Jeg har møtt mange av dem. Noen av dem ser ikke oss ateister som like hele mennesker som de selv.
Vi kommer aldri unna de store spørsmålene. Hva var den første begynnelse? De religiøses svar går ut på å postulere en personlig og allmektig Gud, en som ikke bare var til stede da det hele begynte, men som har fulgt verden siden, vokter over dine og mine fjed og kan lese milliarder av menneskers tanker samtidig. Ved en besynderlig tankebygning, som det er maktpåliggende for ham at vi tror helt og fast på, ofrer han etter noen millioner års betenkningstid sin egen sønn – eller seg selv? – og sørger for at sønnen tortureres til døde, ut fra den bisarre ide at menneskenes synder bare derved kan sones. Ved enda et snedig system, der de som «tror på» Gud/Jesus, skal vandre til evig liv i herlighet, mens de vantro skal støtes ut i fordervelse, har han lagt til rette for menneskehetens redning.
Det skal altså ha begynt med Guds startskudd, som nevnt. Men en slik forestilling kan da ingen slå seg tilfreds med. For henvisningen til en Gud som avfyrte startskuddet eller trykte på startknappen, forskyver bare problemstillingen. For hvem/hva skapte Gud? Han skal riktignok være «fra evighet til evighet», men det gir ingen mening.
Vitenskapen kan ikke forklare alt, det er så, men den er alltid underveis, og den kan forklare mye. Religiøse opphavsmyter finnes i alle kulturer over hele kloden, de kan være både fengslende og vakre. De vitner om at mennesket som art har hang til refleksjon. Det vrimler da også av guder som det er mulig å tro på, Odin og Tor f.eks., eller Zeus.
Kirkens verdensanskuelse og dogme-konstruksjoner kunne overleve århundre etter århundre, men i vår del av verden er det ingen opplyst person som tror – bokstavelig – på Bibelens skapelsesberetning. Og få fester lit til at det er sant – virkelig sant – at Jesus gikk på vannet, og utførte en rekke fantastiske handlinger osv. i eklatant motstrid med naturlovene.
Da jeg gikk på folkeskolen, lærte vi grundig – meget grundig! – trosartiklene. Læreren gav seg ikke før vi kunne dem utenat – på rams. Og hver av artiklene begynte med «Jeg tror …». Det var pilarene i den religion vi ble indoktrinert i.
Hvis du omgås noen kristne mennesker som er villige til å samtale med deg, foreslår jeg at du spør dem om de VIRKELIG tror på det som står i Luthers katekisme eller i Bibelens fortellinger? Og hvor mye av den kristne teoribygningen kan falle uten at troen går i knas? For det er da ikke tilstrekkelig for å kalle seg kristen at man blir betatt av en solnedgang eller en sommerfuglvinge?
I det opplyste, vestlige samfunn som vi heldigvis hører til, har en sekulær verdensoppfatning fått hegemoniet. Denne oppfatning er fremmet av vitenskapelig erkjennelse over bred front. Når naturlovene og religiøse forestillinger kommer i konflikt, tror vi ikke lenger på religionen. Jesus gikk på vannet, sies det – men ingen hopper ut fra femte etasje for å erfare hvordan det går.
«Religion poisons everything» er tittelen på en bok av Chrisopher Hitchens. Hadde jeg levd i et muslimsk land med sharialover, hadde jeg ikke kunnet skrive en religionskritisk artikkel som denne. Jeg ville blitt henrettet.
Hårsåre kristne mennesker i vårt land kan kanskje kjenne seg «krenket» av det jeg har skrevet, hva vet jeg. Men i så fall – det får de tåle.
Jeg har lest dine ord med stor interesse, uten å bli krenket. Selv om jeg er blant «dem som tror» og kjenner de tre trosartklene svært godt.
Ordene dine skaper ettertanke. Ikke fordi de rokker ved min tro, men fordi de får meg til å spørre hvilket bilde troende gir av sin tro? Det spørsmålet er er verd mange ord, men jeg vil bruke mine få ord til å spørre om du har rett når du sier:
«Mange av dem ser ikke oss ateister som like hele mennesker som de selv.»
Jeg ønsker å møte alle med respekt, troende, agnostikkere og ateister. Jeg vil også akseptere at alle ser sine liv som hele. Og ikke minst. Jeg vil gjerne stå sammen med alle for å holde fram at alle mennesker er likeverdige. Jeg for min del begrunner mitt syn utfra ei skapertro, men jeg vil svært gjerne kjempe for menneskeverdet sammen med andre som ser menneskeverdet som ubetinga og verdigfullt, også på grunnlag av at det ER et menneske, uten noen religiøs begrunnelse. Derfor blir jeg tankefull, og litt trist, når jeg leser at troende bidrar til at noen opplever seg redusert.
Jeg tror ikke det Vinje skriver, kan være særlig provoserende. Hatefulle utsagn overfor annerledestenkende finnes det mye av, så terskelen bør nok være høy for å bli såret av dette. Jeg vet om mennesker som mener – og gi uttrykk for – at ateisme forgifter alt. En del miljøfantaster mener at mennesket forpester alt. Etc. Noen blir kanskje såret av slikt. Jeg er ikke blant dem. Jeg rister heller litt overbærende på hodet og/eller himler med øynene. Men jeg håper at ingen av dem som leser slike ytringer, får det for seg at de bør gjøre noe med dem som angivelig er med på å forgifte alt. Ellers synes jeg Vinje bør be sine religiøse kolleger i Akademiet om å slutte med å forgifte alt, herunder Akademiets viktige arbeid for norsk språk og kultur.
Marit Totland:
«men jeg vil svært gjerne kjempe for menneskeverdet sammen med andre som ser menneskeverdet som ubetinga og verdigfullt,», sier du.
Fint!! Men da kan du ikke samtidig være kristen. Kristen etikk og grunnsyn står i direkte motstrid til sivilisert rasjonell human etikk.
Menneskeverdet i kristen etikk strider mot FNs menneskerettigheter slik:
Der FN forfekter et uinnskrenket vern for det enkelte individ uansett rase, kjønn, legning, tro og så videre i kraft av sitt UKRENKELIGE VERD som menneske, der forkynner de kristne grunnverdier at mennesket er et UINNSKRENKET UVERD!
Vi er så fulle av skyld og synd og skam at vi ikke kan eksistere som et moralsk vesen i kraft av oss selv. Vi er tvert imot så fortapt i vår gjennområtne elendighet at vi må frelses!
Du verden! Det er jammen litt av et menneskeverd å starte livet med..
Dette primitive og moralskt tilbakestående tankegodset har selvsagt ingenting i en sivilisasjon å gjøre.
Er det ikke dessuten en kjennsgjerning at bare en sekulær stat kan garantere tros- og meningsfrihet?
La oss i utgangspunktet anta (tro) at de som lanserte religionene, for vi kan ikke bare forholde oss til kristendommen, var ganske smarte. Smartere enn de fleste, vil jeg tro. De så at menneskene manglet både etikk og moral, og at de var til fare for seg selv og andre med sine utsvevelser. Dette har nok ridd menneskeheten i alle år og på alle steder hvor det var mennesker samlet.
De forstod også at menneskene var lettlurte og godtroende, hvis du hadde talegavene i orden. Dette viser seg jo gang på gang i valg, hvor flertallet stemmer på en regjering som de ikke vil ha….
Hvordan skulle man få folk til å slutte å stjele fra hverandre, ødelegge det andre hadde bygget, drepe hverandre, voldta kvinnene og ellers bedrive aktiviteter som forstyrret samfunnet ? Trusler om en synlig og merkbar straff biter ikke på alle, selv om konsekvensene er beinharde. Man måtte finne straffemetoder som var mer finurlige, hvor man samtidig hadde en belønning som lokket hvis man oppførte seg.
Hvis vi antar at flesteparten av jorden befolkning er dumme fordi de tror på en religion, er vi kanskje bedre tjent med denne dumheten, lettlurtheten, naiviteten som rammer de fleste av oss. Alternativet hadde vært kaos, anarki og sivilisasjonens undergang.
Kanskje en kontrafaktisk påstand, siden vi ikke vet eksakt hvordan dette hadde endt uten religioner. Hva skulle man ha truet med som alternativ ? Konklusjon : de som står bak og forvalter religionene er smarte, de som følger er sauer uten innhold, men de er vel lykkelige i sin (over) tro ?
Det synes å være lettere å tro på noe man ikke kan se eller verifisere, enn å tro på det åpenbare og etterrettelige, forstå det den som kan.
Goksør: Enig. Derfor velger fork å tro på menneskerettigheter, forestillinger om «moralsk rett» og «moralsk galt», gud/gudinne… helt uten empiri. Slavemoral, altså.
Håper ingen blir krenket av mine kommentarer om at «Fordommer forgifter alt», på http://dekodet.blogspot.no/2012/09/fordommer-forgifter-alt.html
Jeg tror ikke på Gud. Jeg vet. Det finnes bare en av oss og det er Gud. Og han har mange tanker og vi er hans tanker. Slik er det.