Omdømme i to betydninger

NRK påstår at en navngitt langrennsløpers omdømme står på spill formedelst doping. Radiojournalist Sigrid Sollund i NRK insisterer på at Norges Banks omdømme er i faresonen. Min  frokostavis forteller at utdanningsetaten i Oslo driver «omdømmebygging», og dessuten at NRK er den norske institusjon som har «best omdømme». For øvrig får jeg vite at «omdømmet stuper for DNB og Norwegian».

Det er ellers verdt å notere at omdømmeprisen snart skal utdeles, og at såkalte omdømmeeksperter lar seg høre fra tid til annen.

Omdømme er et moteord.

Ord betyr gjerne flere ting, det er normalt. Men i dette tilfellet — omdømme — er det prekært, ettersom betydningene er så forskjellige. Les videre.

I den Grunnlovstekst som gjaldt inntil 2014,  forekom ordet omdømme én gang, nemlig i § 30, der det tales om at kongen fatter beslutning efter sit  eget Omdømme. 

Ordet er fortsatt i bruk , ja, det er altså et moteord i tekster om kommunikasjon og ledelse (2,1 millioner treff på Google).

Men ordet forekommer i to betydninger: (1) ‘skjønn, dømmekraft, vurderingsevne’; (2) ‘anseelse, rykte, renommé’. I Grunnloven § 30 er det betydning (1) som gjelder.

Therese Johaug

Men i moderne norsk er  betydning (2) mer alminnelig, ja enkelte nåtidsnordmenn står fremmede overfor omdømme i betydning (1). Men de kan vedkjenne seg uttrykket ha sunt omdømme (1). Hos Sigrid Undset finner vi omdømme i slik bruk.

Den fortrinnlige Kristin Clemet later til å holde seg til omdømme i betydning (2).  Henrik Ibsen derimot, han lar pastor Manders si i Gengangere (1881): … «ha nogen om sig, som han kan holde af, og hvis omdømme han kan lægge vægt på». Betydning (1) således. Men i samme akt bruker Manders omdømme i betydning (2): «Vi bør dog ikke udsætte os for et skævt omdømme.»

Den bruk av omdømme som jeg har referert innledningsvis, svarer altså til (2) – ‘renommé; anseelse’

Tvetydighet

Iblant kan tvetydighet oppstå — isolert sett.  Her er det filosofen Lars Fr. H. Svendsen som er i sving:  «Ulven har et notorisk elendig omdømme» (uth. her). Betydning (1) eller (2)?

Rektor Trond Blindheim ved Markedsskolen ble spurt om hva han mener om kronprinsens og hans hustrus besøk på våpenfabrikken Lockheed Martin; ektefellene har jo tidligere deltatt i kampanjen mot klasevåpen, og Lockheed Martin produserer nettopp klasevåpen! Dét affiserer tydeligvis ikke Blindheim, han frykter ikke at en slik oppvartning «går ut over ekteparets omdømme». Betydning (1) eller (2)?

Jf. disse avissitatene: «Slik den [=ytringsfriheten] er nedfelt i Grunnloven, finnes det en rekke forbehold, blant annet vern om andre individers omdømme» ; «omdømme betyr lite»; «NHO mangler et tydelig omdømme»; Omdømmet til DNB faller kraftig».

Forfatteren Terje Holtet Larsen  bruker omdømme i romanen «Dilettanten»: «Han hadde sikret seg et uforståelig omdømme» (s. 278) – her i betydning (2).  Jf. «alle stolte blindt på hans vurderingsevne» (ibid.). Det kunne også stått «på hans omdømme», men da ville vi vært tilbake til betydning (1).

Se så hva A.H. Winsnes skriver i «Norsk litteraturhistorie» (bind 5, s. 275) fra 1961: «Den [= beskyldningen] har kanskje skadet Hamsun i noens omdømme.» Her har «omdømme» betydning (1).

Aftenposten har et oppslag om kong Rikard III og forteller at britene «vil gjenreise kongens omdømme».  Betydning  (2). Omvendt skriver Jens Arup Seip («Et regime foran undergangen» (1945), s. 14: «at han [Ole Jakob Broch] ikke satte Mantheys politiske omdømme særlig høyt» (‘dømmekraft’, altså betydning (1).Slik også hos Sigurd Hoel i hans roman «Sesam sesam» (1938), s. 136: («Det endte med at han mistet hele tilliten til seg selv og sitt eget omdømme».)

Programbladet forteller at det etter Dianas død «ble tatt i bruk kontroversielle metoder for å gjenoppbygge prins Charles omdømme» – altså ‘anseelse‘.

Svensk 

La oss ta en kikk over på svensk. I Dagens Nyheter intervjues en litteraturkritiker: «- Är du säker på ditt omdöme?» Hun svarer: «- Man ska inte vara säker på sitt omdöme på en gång.» Her betyr omdöme ‘vurderingsevne’, altså betydning (1). I svensk er det avledede adjektivet omdömeslös alminnelig gangbart (i betydningen ‘som har dårlig omdöme’ , dvs. omdöme i betydning (1)

Grunnloven

I den språklig fornyede Grunnlovstekst som jeg har utarbeidet, og som ble vedtatt i Stortinget 6. mai 2014, måtte jeg ta standpunkt til dette problemet. Med holdepunkt i Grunnlovens egen bruk av Omdømme og med støtte i den språklige tradisjon beholdt jeg under en viss  tvil omdømme i Grunnlovsbetydningen (betydning (1)) i § 30 og innførte ordet i samme betydning i § 24, der det i Grunnloven hittil har stått Godtbefindende.

Svensk omdöme brukes i betydning (1); i dansk er forholdene som i Norge.

Og så Hamsun

Og så serverer jeg rosinen i pølsa: Da mesteren over alle mestere, den uforliknelige Knut Hamsun, utgav «På gjengrodde stier» (1949), finner man i hans forsvarstale, helt på slutten, ordet omdømme: «Jeg holder det almindelige omdømme nokså høyt. Jeg holder vårt norske rettsvesen enda høyere, men jeg holder det ikke så høyt som jeg holder min egen bevissthet om hva som er godt og ondt, hva som er rett og galt. Jeg er gammel nok til å ha en rettesnor for meg selv, og dette er min.» (FEVs uth.)

Hamsun lar omdømme få betydning (1) – Grunnlovsbetydningen. Kanskje noe for dagens journalister å overveie?

Etter at ovenstående ble skrevet, leste jeg Michael Booths tidvis fornøyelige bok «Nesten perfekte folk» (2013), oversatt av Thom Thorsteinsen På s. 183 gjengis her (deler av) Hamsuns Hitler-nekrolog, og så legger oversetteren til: «Hamsuns omdømme ble aldri det samme etter dette.» (FEVs uth.) Oversetteren, som for egen regning legger betydning (2) til grunn og dermed overser at Hamsun bruker omdømme i betydning (1),  har altså ikke vært tilstrekkelig våken.

Til slutt tar vi en titt på to ordbøker over moderne norsk: «Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner» (2. utg. 2005) oppfører begge betydninger, både (1) og (2). Men «Tanums store rettskrivningsordbok» (2005) angir bare (1), altså ‘mening, dømmekraft’.

Tweet