Politisk korrekte mennesker har fått for seg at ord som neger, eskimo og sigøyner er krenkende og snarest må byttes ut (med hhv. afroamerikaner (hvis vedkommende bor i USA), inuitt og rom).
Slike velmenende mennesker har stor tillit til språket: De tror at dersom vi bytter språklige etiketter på utsatte grupper, vil vi unngå diskriminering, mobbing og annen styggedom. Det skal være lettere å være innsatt enn fange. Og Pippi får ikke lenger ha noen negerhøvding til far. Ordet neger skal nemlig utryddes av leksikon og erstattes av – hva da? Jo, n-ordet!
Nå er det kommet enda et tilskudd til denne gruppen av forbudte ord: lesbisk.
På den greske øya Lebos brygger det nå opp til full lesbestrid. Folk på øya har sett seg lei på at homofile kvinner omtales som lesbiske og mener at betegnelsen bare kan brukes om dem som er født på Lesbos.
Forleggeren Dimitris Lambrou, som står i spissen for aksjonen, er ikke snau. Han mener at selve eksistensen av ordet lesbisk, brukt som kjønnspolitisk betegnelse, er en krenkelse av menneskerettighetene til de 100 000 ærlige og strevsomme innbyggerne på Lesbos.
Noe lignende skjedde på midten av 80-tallet i Japan, der badehus cum horehus ble lenge kalt «tyrkiske bad». Inntil en tyrkisk gjesteforsker (seismolog) så seg lei på det, og begynte å skrive leserinnlegg i de største japanske avisene angående saken, noe som også fikk den tyrkiske ambassaden til å bli involvert. Etter litt frem og tilbake, heter nå disse stedene «soopurando» («soapland» uttalt på japansk).
Såvidt jeg forstår, er finnene heller ikke begeistret over av at ranerne bruker «finlandshetter» når de er på jobb.
Uffameg, det skrives jo «så vidt»…
«Politisk korrekt» er et av de «styggeste uttrykkene» jeg kjenner! Da vil jeg mye heller karakteriseres som en «god gammeldags jævla anarkist», både språklig og etisk!
Innbyggerne på Lesbos vil kanskje ikke vite av Sappho heller?! Noen protesterer visst også på at hun skulle være lesbisk. For meg kan man gjerne snakke om homofile kvinner i stedet… Men det høres ut som det bak protestaksjonen ligger et syn om at det ‘egentlig’ ikke er all right å være lesbisk.
Morgenens NRK nett: nå kan du legge ordet Hottentott til listen over forbudte ord. Barnehage har nå lagt ned Hottentottklubben, og det er slutt på å synge Egner-sangen. Stakkars unger – de har hatt uskyldig moro, antakelig følt det spennende og eksotisk – og så er ‘hottentott’ et flott ord rent fonetisk, morsomt å si, rene lyd-sukkertøyet. Igjen har de moralistiske PK-ere klart det.. Gjelds å gå på filttøfler til slutt så man ikke blir beskyldt for å krenke noen.
Leste bok om Mozart igår og om bl.a. ‘Tryllefløyten’ – lurer på når PK-erne tar den for godt? Den sorte slave som fantaserer om ‘noe’ med den hvite prinsesse, og deretter blir ført bort for å straffes, er faktisk rasistisk etter dagens normer, det er ikke til å komme forbi. – En annen Mozart-opera ble stoppet i Tyskland, da Muhammed var fremstilt på scenen.
«Hottentott» stammer etter hva jeg kan huske fra boere/hvite sørafrikanere, og betegner en folkegruppe som ble utsatt for massiv forfølgelse, inkludert folkemord. Det primære problemet i en norsk kontekst er likevel den betydningen vi selv legger i ordet. Når en «hottentott» er et litt festlig ord for oss, er det fordi det betegner en komisk skikkelse som sammenfaller godt med den gamle oppfatningen av afrikanere som primitive og rare. Det er omtrent som når nordmenn framstilles som bygdetullinger – bare uten en forhistorie hvor slike forestillinger har bidratt til massiv undertrykkelse.
«Neger» har, som du vet, en lang historie i vårt språk. Det pleide å være ordet vi brukte i lovverk for å benevne slaver som skulle henges, brennes, få øyet stukket ut og hender hugd av. Man kan godt hevde at ordet i seg selv var «nøytralt» selv den gang, men det var i så måte et nøytralt ord for å betegne mennesker som var slaver, en handelsvare.
I etterkrigstiden – mine foreldres generasjon – ble ordet selvsagt brukt svært annerledes, men det ble stadig brukt for å betegne mennesker som var fjerne og fremmedartede, og som man gjerne oppfattet som primitive og enkle, eventuelt eksotiske. Igjen kan man godt hevde at ordet var «nøytralt», men det var et «nøytralt» ord som betegnet mennesker man hadde et heller eksotifiserende bilde av.
Og så rykket de altså nærmere.
At mange ikke har gale hensikter når de bruker ordet, er dermed ikke nok til å anse at det er helt uproblematisk. «Neger» har som hovedregel ikke vært et ord for å betegne likeverdige mennesker. Det er heller ingen tvil om at mens mange bruker det nokså uskylig, er det en del som bruker det negativt. Det er et av ordene som unge norskafrikanere ofte hører slengt etter seg som del av en fornærmelse. Så kan vi da velge om vi ønsker at folk med afrikansk bakgrunn skal måtte vurdere fra sak til sak om man mener det negativt denne gangen eller ikke, men for egen del foretrekker jeg at vi lar være.
Det er noe med at vi pleide å kutte hånden av afrikanere som brukte ord vi ikke likte til oss. Og det var hvis vi viste dem nåde. Hvis vi var mindre nådige, hang vi vedkommende. Nå er ikke jeg for at noen skal straffes på legemet hvis de bruker ord som «neger» eller «hottentott», men kanskje – bare kanskje – det kunne være mulig for oss å gjennomføre et århundre hvor vi tar oss ørlite mindre til rette overfor mennesker vi har en nokså lang historie med å hundse.
Jeg er skeptisk til at man skal begynne å gå igjennom eldre bøker og sensurere vekk alt som ikke er ‘korrekt’ eller passer vår tid. Det kan føre galt avsted, og gi oss et samfunn som ikke er ønskelig.
Ellers har selvsagt Berglund Steen rett i at slaveriet var forferdelig.
Rune Berglund Steen: I siste avsnitt bruker du ordet «vi» mange ganger. Og det er ikke måte på hva «vi» har gjort. Jeg er ikke med i dette «vi»s handlinger fra lenge før jeg ble født. Bare så det er sagt.
Det kommer jo etterhvert frem at araberne ikke lå ‘den hvite mann’ etter når det gjaldt slaveri – og at de fortsatte med det lenge etter at det ble forbudt i Vesten. De dro jo helt opp til Island og røvet folk, og Norge betalte løsepenger til nordafrikanske stater for å få ha sine skip i fred.
Før Victoria terrasse ble bygd, lå det tre rekker med forslummede småhus i området, kalt ‘Røverstatene’: ‘Algier’, ‘Tunis’ og ‘Tripoli’. Kong Karl Johan var lite begeistret over naboskapet da Slottet skulle bygges. Senere ble alt kjøpt opp av en forretningsmann og sanert.
Kronprinsens gate skal visstnok ligge der hvor husrekka ‘Algier’ befant seg.
Bilder fins i byarkivet – de er tilgjengelige på nett.
Ad krenkelseshysteriet: gå inn på http://www.spectator.co.uk og søk på ‘Stepford students’. Tankevekkende og skremmende artikler der!