Jeg har ferdes i terrenget rundt Tunhovdfjorden i femti år, og jeg har ennå til gode å se en gaupe. Jeg har øynene med meg når jeg går, og jeg har sett elg, rein, hjort, mår, rådyr, rev, hare — men gaupa er så sky og forsiktig at jeg aldri fått ta det i øyesyn. Men den skal finnes, og jeg fortsetter å være på utkikk. I påsken traff jeg en turgåer som mente å ha sett en jerv ved hytta på vestsiden av fjorden.
Bjørn har jeg ikke tenkt på engang, inntil jeg påsken 2011 fikk vite at Lars Ole Svendsen i Uvdal har fotografert en velvoksen bjørn mens den var i ferd med å sorsyne seg av et elgkadaver. Svendsen hadde kommet over kadaveret, og så hadde han montert et viltkamera på stedet. Skjærtorsdag var det hele 21 bilder av Bamse Brakar!
Nå viser det seg at bjørn er blitt sporet i Smådøl før påske, og at det er sett bjørnespor ved Vassulvatnet. Desuten er bjørnen blitt sett i Øygardsgrend noen uker før påske — det kan være den samme bjørnen.
Uansett , Lars Ole Svendsens fotobevis er ugjendrivelig. Jeg gratulerer ham, og vi som mener at rovdyr hører hjemme i vår fauna, kan glede oss.
Jeg knytter støvlene og henter kikkerten ned fra knaggen, men jeg lar børsa stå. Det er meg nemlig komplett ubegripelig at noen kan finne glede i å plaffe ned dyr i skog og mark.
Finn-Erik Vinje