Av Finn-Erik Vinje
Som det framgår av referatet, bad jeg på årsmøtet den 18. august 2012 om avløsning i vervet som formann i Tunhovdfjordens venner, etter seks års tjenestegjøring. Noen ny formann ble ikke valgt på årsmøtet, valget ble utsatt. For øvrig fikk de styremedlemmer som stod på valg, fornyet tillit.
De gjenværende medlemmer må nå foreta en strategisk avveining: Er det behov for en interesseforening som Tunhovdfjordens vennjer?
Når jeg ser tilbake på de forløpne seks år, sitter jeg med det inntrykk at vi har lykkes et stykke på vei: Vi har skapt en beredskap omkring og et forsvar for de verdier som vi knytter til fjorden og dets nærmeste omgivelser.
Vi gikk sterkt ut etter kriseåret 2006, da strendene grinte imot oss som et månelandskap – og vi appellerte til kommunens folkevalgte om å stå vakt om de opplevelsesverdier vi forbinder med Tunhovdfjorden, og som det er rimelig at ordfører og kommunestyre er med og forsvarer. Bygdefolk og hytteiere gikk mann av huse og markerte sin holdning på norgeshistoriens største folkemøte i Øygardsgrend i august 2007.
På et tidlig tidspunkt sørget vi i styret for å etablere tette kontakter med Brugseierforeningen, og vi har brukt mye tid på å analysere det manøvreringsreglement som ligger til grunn for forvaltningen av vannet i Tunhovdfjorden. Noen revisjon av dette reglementet lyktes det oss ikke å få i stand, men under arbeidets gang forstod vi at våre interesser må forsvares i møte med andre interesser knyttet til vannføringen i Numedalslågen. Vi sitter ikke med hendene i fanget.
Vi hadde de siste årene i min formannsperiode nære forbindelser med direktør Sporan, som vi utnyttet som kunnskapskilde på et felt som iblant kunne oppleves som temmelig komplisert.
Tunhovdfjordens venner har – tror jeg – markert seg som en pressgruppe, og det er vel nettopp det vi vil være. De andre aktørene – Brugseierforeningen, kommunen, lakseinteressene i Lågens nedre løp – skal vite at vi finnes, og at vi står vakt om de verdier som er en uløselig part av vår opplevelse av Tunhovdfjorden.
Som avgått formann skal jeg ikke legge meg opp i det nåværende styres disposisjoner, men jeg er fortsatt medlem av venneforeningen, og medlemmer har talerett.
Manøvreringsreglementet ligger urørt, vi oppnådde ikke å justere det. En revisjon av dette må antakelig iverksettes først under medvirkning av de kommunale organer og landssammenslutningen av vannkraftkomuner. Umiddelbart er det ingenting som tyder på at noe initiativ i den retning blir tatt, men Tunhovdfjordens venner bør bestå og oppfatte seg selv som en vaktbikkje: Vi består fordi vi har verdier å forsvare.