Det drama som utspilte seg ved jernbanestasjonen (ved pakkhuset) på Rødberg den 28. desember 1944 interesserer mange, og især dem som tilhører den eldre generasjon og har personlige minner fra okkupasjonsårene.
En av dem er Arnt Jacobsen, født og oppvokst på Rødberg og styremedlem i Tunhovdfjordens venner. Han har henvist meg til bygdehistorien for Nore og Uvdal, bind 3, som er førti pennen av Kåre Olav Solhjell.
I bygdehistorien er hendelsene den 28.12.1944 beskrevet i detalj, og en rekke aktører er presentert: Karsten Mathisen, lensmann Hvaale, Alf Selvaag, Paul Broch-Due, Arthur Engen, Gudbrand Wetterhus, doktor Bang, lensmann Foss, Ole Grangaard, Olav Brennhagen, Knut Eidsaaen, Ole Kverndalen.
Forfatteren har viet et fyldig avsnitt til Karsten V. Mathisen, driftsingeniør på kraftverket. Arrestasjonen av ham var ingen impulshandling fra Gestapos side, han hadde helt siden sommeren 1943 vært i søkelyset. Det gikk ord om at han var kommunist, og det var farlige folk som skulle holdes under oppsikt. Mathisen var for øvrig til sin død i 1961 politisk venstreorientert.
Lensmann Hvaale fikk spørsmål fra politiet i Drammen om Mathisens politiske tilhørighet. Hvaale viste brevet både til Mathisen selv og til Broch-Due, og de satte sammen et svar som de håpet skulle virke beroligende.
Det er vanskelig å vite sikkert, men under rettssaken etter krigen ble det hevdet at Gestapo hadde planlagt å likvidere Mathisen den desemberkvelden. At Kverndalen innfant seg sammen med familien, kan ha reddet livet til Mathisen.
Den første juledag 1944 hadde Wetterhus fått nyss om at Mathisen var i faresonen, og lensmannsbetjent Erling Hvaale, som var med i Wetterhus’ motstandsgruppe, ble bedt om å varsle Mathisen. Det gjorde han. Men Mathisen valgte likevel å bli. Det kunne ha kostet ham livet.
Under rettssaken etter frigjøringen ble det reist spørsmål om Mathisen var blitt angitt av noen av de lokale nazister, men ingenting kom fram som kunne tyde på det. Det kom også fram at politiet neppe hadde fellende opplysninger om Mathisen. Det har vært antydet at en eventuell likvidasjon av Mathisen kunne sortere under den “Blumenpflücken”-taktikk som tyskerne anvendte seg av fra tid til annen, og som skulle spre frykt i motstandsgruppene.