Det var i 2006 at gjennombruddet kom: Strendene langs fjorden gapte imot oss som et månelandskap, og mange av oss måtte f.eks. oppgi planene om å sette båten på vannet og dyrke et alminnelig båtliv.
Da var det noen av oss tenkte: Her må noe gjøres!
Tunhovdfjordens venner organiserte seg til fordel for en rimelig vannstand i fjorden. Vi ville ikke finne oss i at kraftkommunen Nore og Uvdal ødela miljøet og en natur vi var glade i.
I første omgang etablerte vi et styre og samlet våre krefter om et folkemøte i Folkvang i Øygardsgrend under mottoet «Møt fram og vis styrke!»
Resultatet var overveldende. Aldri har det møtt fram flere som ville manifestere sin omsorg for Tunhovdfjorden. Det var et meget oppløftende initiativ.
Og vi lyktes! Det ble arrangert flere informasjonsmøter der vannstanden og reguleringsvilkår var møtetema, og vi fikk kraftproduksjonens fremste menn i tale – både lokalt og i rikspolitikken.
I dag skriver vi 2020 , og jeg kjenner trang til å uttrykke tilfredshet med det vi har oppnådd: Denne sommeren har Tunhovdfjorden gitt oss alle de muligheter som vi trodde å ha gått glipp av da tilstanden var som verst i 2006. I dag trives folk langs Tunhovdfjordens strender!
Organisasjonsmessig har interesseforeningen Tunhovdfjordens venner ligget nede siden da. Det har vært vanskelig å opprettholde noen kontinuerlig overvåking av fjorden, med vannstanden som eneste observasjonstema.
Etter å ha diskutert situasjonen har styret besluttet å være «sovende», men beredt til innsats hvis situasjonen fordrer det. Formelt sett er styret gått i oppløsning, men kan altså tre i funksjon når situasjonen fordrer det. Styringsgruppen består nå av en løselig gruppe av interesserte menn: FE Vinje, OJ Hallingstad, Arnt Jakobsen, Knut Kolstad. Alle er bekjente for folk i Nore og Uvdal.
Finn-Erik Vinje