Noen av oss er så gamle at vi husker den fantastiske tunnelen vi måtte beseire hvis vi aktet oss med bil langs Tunhovdfjordens vestside: Det gjaldt for det første å ha smalt kjøretøy, for det andre å unngå møtende trafikk. Rygging kunne være fatalt.
Men verst av alt var den superkrappe (90svingen inne i mørket. Her gjaldt det å holde tunga rett i munnen.
Når dette var? For mitt vedkommende antakelig i 1958. Jeg hadde med nød og neppe bestått førerprøven, som for øvrig ikke forutsatte at kandidaten mestret tunnel-eventyr ad modum Tunhovddammen.
Så gikk årene, og det ble satt hengelås på den fantastiske tunnelen. Veien ble lagt utenom – til beroligelse for folk med sarte nerver.
Men det er mer. Demningen ble restaurert og krysset mellom fylkesveien og Stornesveien (som den heter i dag) ble lagt i betong. I dag utgjør Tunhovddammen en imponerende konstruksjon; ingen skal risikere å kjøre ut i vannet!
Trafikkrisikoen bærer den som kommer kjørende ned vestsiden av Stornesveien og vil en tur ut på fylkesveien.
Til gjengjeld har man bygd opp slike betong-konstruksjoner at det er umulig å sitte i en bil og skaffe seg oversikt over krysset. Man må ty til forholdsregler: enten sende ut en uredd rapportør som kan gå ut i krysset og signalisere klar vei, eller også får man lukke øynene og la det stå til!
Tunhovdfjordens venner har hittil ikke blandet seg opp i trafikale forhold, men trivselsforhold kan få vennene til å våkne. Så her gjør vi et unntak og morsker oss: Hvis det ikke foretas radikale endringer, kan det hende at vi går til trafikkstreik!
Interesseorganisasjon for Tunhovdfjorden
