I et tidligere innlegg her på bloggen har jeg skrevet om skrivemåten Tunhovd/Tunnhovd. Praksis har vært skiftende, men ser nå ut til å ha stabilisert seg.
I dag er Tunhovd(fjorden) den dominerende form. Uttalen vakler: Noen uttaler navnet med lang vokal i første stavelse (som solskinn!), andre har kort vokal (som kanne!)
Så blir det lansert et veinavn som gir litt ugreie: Kommunen har omdøpt den veien som har hett Vestsideveien, til Stornesveien. Det er satt opp moderne navneskilt langs veien, og der står det Stornesvegen. Med g altså.
La oss se på saken. Bestemmelsen om skrivemåten -veg er visstnok tatt i kommunestyret, men vedtaket kan diskuteres. Det er nemlig ikke opplagt at skriemåten -veg bør foretrekkes.
I de fleste dialektene i landet heter det vei – veien; denne uttalen står sterkest i norsk folkemål og i norsk talemål i det hele. Og i skriftmålet er vei – veien dominerende.
Da Vestsideveien skulle omdøpes, burde man holdt seg til skrivemåten Stornesveien!
Interesseorganisasjon for Tunhovdfjorden
