Det må ha vært i 1961 at jeg møtte Tunhovfjorden og dens omgivelser for første gang. Det var en mektig opplevelse å komme langs vestsiden og se kveldsola spille over fjord og topper, jeg hadde ikke sett maken.
Det lå noen enkle små hytter langs den veien vi kjørte, og nede ved dammen var det en fabelaktig nitti graders sving som også den fortjener omtale: man måtte være en dreven bilist for å mestre den.
Svigerfaren min var overingeniør på Nore 1 og hadde forbindelser så kanskje han kunne hjelpe oss med et hyttekjøp?
Jo da, det kunne han. En av gamlekara, Martin Frydenberg, en av rallargjengen fra anleggstiden,funderte på å selge, og ingeniør Mathisen satte oss i kontakt.
Det gikk som smurt, og i 1962 undertegnet vi kontrakt: Grete Mathisen og jeg var plutselig blitt eiere av hytta “Granli”, beliggende 3,5 km på vestsiden av fjorden.
Siden har vi vært der, sommer som vinter. Det er mer av interesse å fortelle, så følg med på Tunhovdfjordens venners blogg!