Det er sant å si trangt om svesismene i moderne norsk avisspråk. I dag setter jeg søkelyset på (a) «vinnerskalle» og (b) «enn så lenge» – to fraser som er uomgjengelig nødvendige for enhver norsk journalist med sans for velklingende svesismer.
Bra at du fantes, Svein
Storebror Svein gikk noen klasser over meg i gymnaset. Og det var bra, for da slapp jeg å gå til far for å be om penger til lærebøker. Det er i dette tilfellet tale om den navnkundige Sigurd Høsts lærebok «Verdenshistorie» (247 tettpakkede sider + et par-tre kart). Forfatteren har forsynt verket med noen slitesterke […]
Torgeir Fylkesnes
Fra Troms kommer Stortingets eneste nynorsking. Han har meldt fra om dette til Stortingets administrasjon og skal altså bli referert på nynorsk. Hva talespråket hans angår, så er det dialektalt farget, men det er lite ved dette talespråket som skulle tilsi at referentkorpset skulle referere ham på nynorsk. Imidlertid har Fylkesnes som nevnt krysset av […]
Nynorskprosenten i Stortinget/regjeringen
Fra administrasjonen i Stortinget får representantene ved innledningen til en ny periode et spørreskjema der de bl.a. blir bedt om å krysse av for hvilken målform de ønsker å framstå i i det trykte referatet. I perioden 2013–2017 var det 19 representanter, eller 11,2 %, som valgte nynorsk og i denne forstand soknet til […]
Dagsnytt
Hundre år er hun blitt, radioens flaggskip, og forleden kunne mange av hennes venner markere jubileet. Det er ingen grunn til å tro at hun vil avvikle virksomheten. Men de gutter og piker som jubilerte, tok feil på et punkt i sin tolkning av navnet. Dagsnytt var et nyord, det passet bra som en norskere […]
Virvar
For noen tid siden skrev jeg noen bloggnotiser om den talemålsvariant som kan kalles NRK-språket. Varianten er kjennetegnet ved programmatisk stor bredde i friere programtyper. Institusjonens styre har funnet det ideologisk hensiktsmessig at også de «offisielle sendinger» gjennomfører full full språklig frihet. Programmedarbeidernes individuelle språkvaner skal således respekteres. Formelle språkkrav med tradisjonell forankring tillegges mindre […]
Alfabetisering etc.
På min alders høst er jeg kommet til å gruble litt over et par alfabetiseringsproblemer: Skal det f.eks. hete (a) det nittende århundre eller kanskje heller (b) nittenhundretallet? Og betyr (a) og (b) det samme? Georg Brandes (1842-1927), kjent dansk litterat, utgav på slutten av 1800-tallet et verk som bar tittelen Hovedstrømninger i det 19de […]
Dagbladstilen
I 1950-årene meldte jeg meg til tjeneste i Arbeiderbladet og begynte der å skrive notiser om fluktuerende torgpriser og upretensiøse små gateintervjuer med Per og Pål. «Ramma» var i sin tid en fast spalte som ble betraktet som en relativt høyverdig form for journalistikk. Sånn sett var det underlig at en fersking som jeg fikk […]
«Æ SJER DÆ!»
Språkekspertene pusser sine briller og taler om diftongering: ¨Æ sjer dæ. (Presens sjer uttales her akkurat som framlyden i ordet skje (i betydningen spiseredskap). I årenes løp kom frasen til å bli hetende nettopp slik her og der i fedrelandet. Men ikke i standardisert moderne norsk . Der heter det «Jeg ser deg!» En falanks […]
Kongelig akribi?
Noen kriminelle uregelmessigheter rundt og i det norske kongehuset har i det siste virvlet opp atskillig støv i den del av pressen som livnærer seg på slikt stoff. NRK holder seg endatil med en fast hoffreporter, naturligvis på nynorsk, som egner seg best for de stilistiske krav for oppdrag av denne typen. Reporteren legger ansiktet […]